Dette spørsmålet ble stilt 20.11.2008 og ble besvart 24.11.2008.

Spørsmål:

Hei
Jeg har en datter på 18 som plutselig har fortalt meg hvor jævlig hun synes det er her hjemme. Hun synes jeg maser om skole, jobb og andre ting. F.eks hva hun bruker pengene sine på.
Jeg skal innrømme at jeg sier at hun må ta skolen alvorlig, fordi det betyr mye senere. Jeg stiller ingen krav til høye karakterer, men jeg sier at jeg synes hun gjør for lite hjemmearbeid, og at jeg da vil bli sur om hun kommer hjem med alt for dårlige karakterer. Hun er nemlig ganske skoleflink.
Jeg sier at hun ikke må være borte fra skolen fordi hun er bittelitt forskjølet, og at hun må skrive melding om hun er borte. Dette kaller hun masing.
Jeg sier at hun må passe arbeidet sitt og ikke bare være borte derfra. At det er viktig.
I det siste har hun fått ganske høye mobilregninger, fordi hun ringer ofte til utlandet. Jeg har forlangt at hun betaler de selv. Jeg har også vært litt sur for dette, og sagt at jeg synes det er unødvendig at hun sløser sånn med penger. Hun fikk nylig førerkortet av meg, som jeg hadde spart til i lang tid.
Noen dager etter at hun hadde fått førerkortet, tok hun bilen og kjørte for å besøke noen langt, langt herfra. Jeg kjenner ikke han hun besøker. 
Jeg fikk overtalt henne til å komme hjem igjen. Etter det har jeg nektet henne bilen, og jeg er kjempe redd for at hun vil ta bilen å stikke av gårde igjen. Hun gråter masse og sier at det vil aldri skje igjen. Hun lover, og hun har kjempe dårlig samvittighet. Men allikevel går jeg med en klump i magen om at hvis vi krangler så vil hun dra.
Hun forteller at grunnen til at hun dro var for å gjøre meg redd, og fordi hun føler at vi bare krangler og at jeg bare kjefter og maser. Hun mener at hun må få bruke pengene sine på hva hun vil.
Jeg selv synes ikke vi krangler mye, men jeg kan være litt masete. Spesielt nå er jeg redd for at hun vil skulke skolen eller jobben. Hun gjorde det når hun reiste på den lange turen.
Jeg ante ikke at hun følte det så ille som hun skriver til meg, fordi jeg synes ikke det har vært så ille.
Vi er en normal familie med sunne interesser. Mye idrett. Min datter har det ganske fritt og jeg synes selv hun har ganske frie tøyler til å både få gå på fest og på byen, ligge hos venninner eller ha besøk her.
Hun forteller svært lite hjemme, så det hender jeg spør litt mye.
Etter denne turen hun hadde så har det vært svært ukoselig her. Hun er sur, gråter masse og vi krangler. Jeg står bom fast, for hun mener så mye som jeg blir oppgitt over. Hun kan flytte sier hun. Men jeg sier at da må hun jo ha penger. Ja, men det skal hun ordne. Ikke noe problem.

Jeg ser her inne at det er så mange som ”hater” og misliker foreldrene sine. De vil flytte osv.
Er dette en del av det å bli voksen?
Hvor mye kan jeg egentlig bestemme over min datter når hun er over 18 år? Jeg mener at så lenge hun bor her så må hun følge noen regler. Hun mener at hun kan bestemme helt over seg selv.
Jeg har blitt litt strengere etter den turen hun dro på uten å gi beskjed, hun var helt fersk sjåfør og var svært nedfor da hun dro.
Jeg har sagt hun ikke får ha fri tilgang til bilen, og jeg har forlangt at hun betaler en del regninger selv. Så kan hun se selv at det ikke er bare å bruke flere tusen i mnd på mobil og reise.
Er jeg veldig urimelig? Hvordan skal vi få det bra i denne familien igjen? Vi er helt i kræsj, min datter og jeg. Dette går også utover søsteren hennes og faren.
Jeg prøver alt fra å være hyggelig, til kjefting og ”straff”. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke tillitt til henne lenger fordi jeg er redd hun bare vil stikke av gårde.
Kjæresten, som hun har kjent i noen få måneder, bor langt unna. I det store og hele er hun en ordentlig jente som jeg ikke er redd driver med noe farlig. Hun driver med idrett og har flotte venner. Men jeg tar henne stadig i små løgner.
Jeg trenger hjelp, før jeg klikker helt. Det er så jævlig vondt alt sammen.

Takk for svar..

Hilsen en mor som ønsker et godt forhold til sin datter

(redigert)

Svar:

Hei.

Ja, det å være foreldre og ungdom kan tidvis være en krevende tid for begge parter. Hvor den unge vil ha stadig større frihetsgrader og foreldre fortsatt vil ha kontroll. Og, når barnet blir myndig og bor hjemme, kan disse posisjonene, på et vis, stivne til en slags maktkamp. For ikke å si avmaktskamp. Fordi det handler om at man er glad i hverandre og vil ha det bra sammen. Men hvordan finne en linge for samarbeid? Hvor foreldre er trygge nok,samtidig som de må slippe taket og hvor den unge må ta ansvar. Og i denne prosessen kan det hende både foreldre og den unge trår feil. Og hvordan da være foreldre som kan støtte og hjelpe, veilede?

Ungdomstiden handler for de fleste ungdommer om å finne seg selv. Og for mange unge er det å fylle 18 år, både noe de ser fram til og noe de kan synes legger et for stort ansvar på de. De kan kjenne på stolthet i dette å skulle mestre selv, samtidig som de kan kjenne en stor usikkerhet på hvordan de skal gjøre dette. Og foreldre vet, med fornuften, at de skal slippe taket mer, men ser med bekymring hvordan barnet deres ( som i ungdommens øyne er voksen )sliter med å ta godt nok vare på seg selv. Og de vil inn å kontrollere. Som igjen kan føre til mer trass, lukkethet fra ungdommen. Ungdomstiden er full av store endringer for både foreldre og ungdom. Og hvordan kan man samarbeide om det som skjer, mer enn å bli nærmest uvenner? Selv om jeg også tenker at noe av det opprøret som den unge kommer med foran foreldre er positivt. Ungdommen trenger noen voksne å bryne seg på, og like viktig er det da at foreldre viser hva man står for, selv om det kan skape store diskusjoner. Men foreldre må også gi,slippe taket.

Jeg tenker at det er viktig at din datter forstår at du setter henne høyt og har gode tanker om henne? Slik du faktisk skriver så bra om i dette du skriver til Klara-Klok. Og min tanke er at du og hun setter dere ned sammen og ser på hvordan dere kan leve sammen for tiden. Hvor du kan si noe om hvor engstelig du kan være, men også at du må åpne opp og lytte til hvordan din datter har det. Det i seg selv kan være en svært viktig faktor i det som nå skjer. Hvor du skriver at du er overrasket over hvordan din datter har det. Da kan botemidlet være å lytte mer til hverandre. Ut fra at noe av engstelsen din kanskje også kan komme av at du, nå for tiden, ikke har en åpen kontakt med henne. At hun får et sted for anekjennelse og hvor du tar henne i mot, men samtidig har du dine grenser og krav til henne. Ikke minst forholde henne til at hun er 18 år og at dette innebærer å ta større ansvar for seg selv og sine handlinger.

Men også at samtalen ha bidra til at dere setter opp felles regler, som er tydelige. Og hvor begge "parter" må gi og ta litt. Hvor hun får faste oppgaver hjemme, som del av det å leve i et fellesskap. Hvor dere ser på tider for å være ute og hjemme. Ut fra, at dere bor sammen og har behov for noe tilnærmet husregler. Bruk av bilen eller ikke, når hun vil overnatte borte.Se på ulike situasjoner som kan oppstå. Og, at dere ser på hva som skal skje når man ikke kan overholde reglene? Om hun skal ringe dere og gi beskjed at hun ikke kommer hjem til aktuell tid. Ikke for at foreldre skal mase (som hun kanskje vil kalle det), men som en vanlig respekt for hverandre. Og min tanke er at dere kan se på denne avtalen dere imellom, gjennom å møtes for å ta opp hvordan denne avtalen går. I dette også se på hva hun selv må ta hånd om og hvor hun trenger at dere foreldre trer støttende til.

Jeg tenker også at det kan være viktig at hun kan ta med seg kjæresten hjem , foreksempel på middag. Slik at dere blir kjent med hverandre og kanskje gjennom det også skape en større følelsen av trygghet og anerkjennelse.

Som mor kan det kanskje være behov for å snakke med en annen voksen om det som nå skjer. En tanke er at du selv kan ta en telefon til skolehelsesøster om det som nå skjer. Disse har bred kjennskap til unge og foreldres tidvise vansker og kan komme med gode innspill til deg.

Du kan lese litt om problematikk og måter å håndtere situasjoner mellom foreldre og unge på, - ved bl.a. gå inn på nettsted som,-

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/Ryddemappe/BUA-Avdeling/For-foreldre---ungdom-12-18-ar.html?id=270559

http://www.vl.no/magasin/duogjeg/article3556770.ece?service=print

http://www.uteteamet.com/foreldre_barn.php

http://www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_vanskelige_foreldre.html

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake