Dette spørsmålet ble stilt 2.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei!
Jeg er så utrolig bekymret for bestekompisen min. Han har en alvorlig sykdom som gjør at han kan dø om to år og han kan dø om fire år. Er han heldig kan han leve i 10,20 kanskje 30 år.
Jeg er utrolig redd for og miste han.
Nor av det som bekymrer meg mest er at ham plutselig kan ta selvmord.
Han har ufattelig mange arr på armene som kommer av kutting. Han har sagt at han bare ønsker å gjøre en slutt på alt.
Men heldigvis har han lovt meg å prøve så godt han kan å unngå selvmords forsøk.
Han har ingen som støtter han, jeg er den eneste han stoler på og får full støtte av, har han sagt.

Kan du være så snill og fortelle meg hva jeg kan gjøre for og ha bestekompisen min lengst mulig?

-Anonym :'(

Innsendt av jente 16 år
(redigert)

Svar:

Hei jente 16!

Det høres ut som om vennen din har det veldig vanskelig og det er forståelig at du ikke helt vet hva du skal gjøre i en slik situasjon. Det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara Klok og søker råd og veiledning.

Selvskading er aldri noen god løsning på ens problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din hans. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre. Dette er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan han kan bryte denne onde sirkelen, hvor han ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er HAN SELV som påfører seg disse skadene og det er derfor han selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke sine problemer og vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge han holder sårene sine rene og påser at han ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Han må velge aktivt å la vær å skade seg, samtidig som han jobber med å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at han skal få det bedre med seg selv er det derfor viktig at han tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke sine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte. Det er mange personer ute i samfunnet og helsevesenet som vil være mer enn villig til å snakke med han om denne selvskadingen og depresjonen hans.

Jeg vil videre råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på siden: www.psykopp.no. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære han andre måter å uttrykke seg selv på. Du kan anbefale han å skaffe seg denne arbeidsboken eller så kan du bestille deg og gi den til han.

Du kan snakke med vennen din om din bekymring for han. Du kan fortelle han at du setter pris på han, at du bryr deg om han, og derfor ønsker du å fortelle med han om dine tanker. Fortell han at du ønsker å tilbringe tid sammen med han, selv om du har lagt merke til at han skader seg selv og sliter psykisk. Du kan være åpen om at du er redd for at han skal ta sitt eget liv.  

Hvordan han kan komme til å reagere på din åpenhet er selvsagt vanskelig å si noe om. Her tenker jeg at han trenger å få vite at noen ser det som skjer, han trenger å høre at noen bryr seg om han. Da har du ihvertfall fått vist at du ønsker være en god venn for han, som han kan snakke med, og det kan hende at han vil hun kunne klare snakke om det på et senere tidspunkt med deg.

Forøvrig er det viktig å være som før, at du er den samme som før! Send meldinger og ring som før. 
Du eller andre venner kan ikke ta ansvar for å få han frisk. Det nytter heller ikke overtale den som har slike problemer til å se annerledes på seg selv. Det er andre voksne rundt han som må ta ansvar for å hjelpe han, og eventuelt få han i behandling.

Det er heller ikke et enkelt svar på det du spør om fordi vennskap er ulike og fordi vi er ulike på hvordan vi viser at vi bryr oss. En liten hjelpe-regel kan være å snu på problemstillingen. Hvordan ville du ha ønsket at venner skulle ha hjulpet deg hvis det var du som skadet deg selv og hadde selvmordstanker? Ikke tenk komplisert, men tenk på hva som er naturlig for deg ut fra hvordan du kjenner denne personen. Hvordan har dere tidligere snakket om bekymringer? Det er lurt å ikke komme med påstander, men heller være ærlig på din bekymring og hva du føler istedenfor å si noe om hvordan du tror denne personen har det. Vær ærlig på at du er bekymret og at du ønsker å hjelpe. 

Du kan anbefale denne vennen å be om hjelp hos helsesøster eller legen sin. Hvis han også er 16 år eller eldre så kan han ta kontakt med fastlegen sin på egenhånd. Fastlegen vil kunne lytt til han og henvise han til en passende instans som f.eks. en psykolog, hvis han ønsker dette. Du kan se på nettsiden www.psykisk.no for å finne mer informasjon. Du kan også anbefale vennen din å se på den siden. Det er han som må ønske å få hjelp. Det eneste du kan gjøre er å fortelle han om hvilke tilbud som eksisterer der ute og være til støtte for han. Det at du fortsetter å være en god venn er hjelp i seg selv. 

Håper dette var til hjelp for deg og vennen din skaffer seg den støtten han trenger.

Mvh, psykologen

< Tilbake