Dette spørsmålet ble stilt 4.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei.
Det er en ting jeg undrer meg veldig over. Jeg er en helt "vanlig" jente, med mange gode og nære venner. På tomannshånd kommuniserer jeg bra med folk, og for å få bedre hjelp til dette spørsmålet, vil jeg si at jeg ikke ser på meg selv som sjenert, eller "nerd(ikke at jeg mener noen er nerder, men i denne sammenhengen gir det litt bedre forklaring av situasjonen)."
Problemet mitt er at jeg har vanskelighet for å få oppmerksomhet når jeg snakker, det vil si at noen rett og slett ikke hører etter/svarer når jeg snakker. Dette finner jeg utrolig rart, og kommer ikke opp med noen logisk forklaring. Har vurdert at jeg kan virke desperat, si mye unødvendig, eller at folk ikke ser på meg som verdt å svare, men hvorfor vet jeg ikke. Jeg er også sterkt usikker på at det faktisk er noen av disse grunnene. Mulig at de også er opptatte av andre ting. Det jeg lurer på er rett og slett om jeg er paranoid, om dette er vanlig, eller om du/dere ser noen forklaring på dette? - Dette er forresten ikke noe som skjer hele tiden, bare i visse samtaler, si et par ganger om dagen.
I slutten av ungdomsskolen var dette forholdene hver eneste dag innenfor "vennegjengen" min. Det var i midlertidig ikke sånn i begynnelsen av ungdomskolen, men utviklet seg etter hvert. I begynnelsen av videregående skole var det heller ikke sånn, men nå begynner jeg å merke tendenser til det, og er redd for at det skal bli sånn det var på ungdomsskolen. Ut i fra disse utviklingene, lurer jeg på om det kan ha noe å gjøre med personligheten min, og/eller hvordan jeg framstår? - Når folk blir bedre kjent med meg, vet de jo hvordan jeg er som person.
Takk på forhånd!
Innsendt av jente 16 år
(Følelser)Svar:
Hei!
Jeg synes du er flink til å forklare sånn at det er lett å forstå hva du mener.
Jeg tror at dette er et fenomen som mange opplever. Det kan handle om både "mottaker og sender" i en kommunikasjonssituasjon. Hvis du er senderen, så er det gjerne interessant for deg at mottakeren hører etter og gir respons. Hvis mottakeren tenker på andre ting samtidig, så er ikke konsentrasjonen på topp og noe av det du sier faller ut. Responsen blir deretter. Dette kan noen ganger ha med deg eller den andre og temaet dere snakker om å gjøre, men oftest er det nok situasjonen som gjør at det blir sånn. Begge må være på samme kanal og konsentrert hvis samtalen skal bli god/ vellykket. Som du skjønner, så er det ikke rart at det ofte blir litt vanskelig hvis du tenker på hvor mye som farer gjennom hodet ditt hele tida. I tillegg ser og hører man forstyrrende ting. Andre har det logså sånn.
Noen mennesker har en egen evne til å få folk til å lytte. Det er en form for karisma som er forunt de få. Jeg tror at en god samtale handler mye om hvordan situasjonen rundt er. Ro, tid, mange mennesker, hvem du snakker med og så videre.
Hvis du leter etter mislykka forsøk på samtaler, så vil du finne dem hele tida. Jeg tenker at det er bedre å lete etter de gode samtalepartnerne du trives å snakke med enn å se etter hva som ikke fungerer. Koselig smalltalk kan man ha med de fleste, men samtaler med de få. Bruk energien riktig...
Lykke til! Hilsen helsesøster.
< Tilbake