Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2008 og ble besvart 1.12.2008.

Spørsmål:

Hei!
Jeg er ei jente på 18 år som nå har vært sammen med en fyr i to måneder. Vi møttes først på nettet, og fra første øyeblikk har han vært ingeting annet enn høflig, snill, morsom og til å stole på. Hans siste kjæreste var et to ukers-forhold i tiende klasse, og han er nå 21. Men jeg og han har det kjempefint sammen, ingen problemer, ingen krangler og alt blir bare bedre og bedre.
Problemet er meg selv. Jeg sliter ekstremt med sjalusi og elsker oppmerksomhet, og anser det som en selvfølge at jeg blir satt først, hele tiden. Jeg har tidligere måttet avslutte et forhold som varte ti måneder, grunnet sjalusi og krangler. Jeg ønsker absolutt ikke at det samme skal skje, derfor lurer jeg på hav jeg skal gjøre da jeg kommer i en situasjon hvor jeg føler at jeg blir nedprioritert. Han bor en time unna, og har kommet opp hit hver eneste helg, og vært kjempemedgjørlig, men allikevel får jeg den teite følelsen av at jeg ikke er så viktig. Jeg hater at jeg har det sånn og at jeg har denne egenskapen, men greier ikke la være.. Hva skal jeg gjøre!?

Svar:

Kjære jente 18år!

Det er hyggelig å lese at du har funnet en gutt du har det fint sammen med. Du sier at han har vært hos deg hver helg den siste tiden og likevel føler du at du ikke er så viktig?? Han prioriterer tydeligvid å være sammen emd deg framfor andre ting og det må du se? I og med at han bor en time unna deg, er det praktisk vanskelig å sikkert skulle kunne møtes flere ganger i uken.

Jeg tenker at du må avlære deg med en ting hos deg selv, dersom du ønsker at dette forholdet skal vare.Selv om du elsker oppmerksomhet, så er det sikkert også andre som av og til både har behov for å bli sett og hørt og som må få oppmerksomhet. Er du like flink til å gi han oppmerksomhet???? Om han gir deg oppmerksomhet så kan også den være av enn annen type enn det som du forventer og han kan gi deg oppmerksomhet på sin måte, selv om det ikke er akkurat slik du selv mender den skal være.  Du må sikkert også lære deg å se at det er andre personer rundt deg og at alt ikke kan dreie seg om deg, da blir det nok slitsomt å skulle være sammen med deg i lengden. Det kan være vanskelig å erkjenne at dette er siden hos deg som ikke er så positive og som du selv har alt å tjene på å forsøke å endre på. Det er nok heller ikke gjort i en håndvending, men dersom du er oppmerksom på dine egne reaksjoner og lære deg å reagere på andre måter enn det du nå gjør, så er det du som vil vokse og modnes på det. Tenk gjennom hvordan du vanligvis reagerer og hvordan du kunne tenke deg at du heller skulle reagere og prøv å leve opp til dette. Du har alt å vinne på å forsøke å endre dette  hos deg selv, og det vil for andre også være mye hyggeligere å være i ditt selskap når oppmerksomheten kan deles på alle som er tilstede. Alle har behov for å bli sette og hørt og lagt merke til! 

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake