Dette spørsmålet ble stilt 8.12.2008 og ble besvart 15.12.2008.

Spørsmål:

Hei.
Eg er 16 år, snart 17 og lurer berre på ein del ting.
Det er slik at eg er veldig,veldig glad i ein gut, er og sammen med han. Vert det ein stund, og føle meg sikker og trygg på han. Så er det liksom, han seier han elsker meg, eg blir veldig glad av det. Men føle og at det liksom gjere det så masse meir seriøst(noko som e fint),men det gjere det så vanskelig. For eg vil det skal vere seriøst, men korleis kan eg vite sjøl om eg faktisk elske han? Korleis veit man egentlig det?

Så andre ting. Fødsel(eg er ikkje gravid). Eg har hørt masse om det som har rett og slett gjort at eg egentlig ikkje vil ha unga. Men så e det at tanken på å ha ein eigen unge e utrulig. Men uansett, er det sant at underlivet kan bli ødelagt av ein fødsel og at du aldri kan føde eller ha eit normalt sexliv igjen? Og det å vite at eg aldri kan få tebake kroppen min som den er no, er ikkje ein fin tanke. Eg vil ikkje ha eit ødelagt underliv, strekkmerker og andre ting som man kan få.

Så til gifting. Er det slik at man kan gifte seg kor man vil, eksvis på favoritt plassen sin ute? Og kan man skrive løftene sine sjøl? Eller er det berre å velge borgerlig eller i ein kirke og så seier dei som skal gifte seg etter presten?

Nyskjerrig jente.

Svar:

Hei.

1. Godt spørsmål! Hva innebærer det egentlig å elske en annen?
Jeg tror du vil kunne få mange ulike svar, alt etter hvem du spør. Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. For meg er det å elske en annen en dyp og inderlig følelse, som det tar tid å finne ut av. Jeg tenker det er viktig å ha vært igjennom mange ulike faser. Bla forelskelse, det å kjenne at forelskelsen går over til noe sterkere og mer stabilt, at en har sterke følelser for den andre (tross "feil og mangler")  og at en har vært uenige om en del ting. Om en da kjenner at personen er helt spesiell, kjenner den gode følelsen av tilhørighet og kjærlighet: Da tror jeg at en kan si at en elsker en annen. Andre har andre definisjoner og tanker. Dette er hva jeg tenker.

2. Off. Det er synd du har hørt slike skrekkhistorier. Under en fødsel kan det skje at det blir rifter i skjedeåpningen eller at denne blir klippet, for at barnet skal komme ut. Det skjer ikke med alle. Men om det skjer syr jordmødrene riften igjen, slik at skjeeåpningen blir ganske som før.
Selv om dette skjer er en fult i stand til å få barn igjen. Under graviditet og fødsel vil kroppen endre seg noe. Men, vanligvis vil det gå greit å komme tilbake til noenlunde samme form og fasong som tidligere. Noen får strekkmerker. Disse vil aldri forsvinne helt og holdent, men merkene vil bli mindre synlige med årene. Dersom det hadde vært så stor risiko tror jeg mange hadde latt være å føde. Men, du ser; mange får både to, tre og fire barn ( I Norge). I andre land er det vanlig å få enda flere.
Jeg håper du ikke lar deg skremme av skrekkhistoriene, men stoler på at de som skal hjelpe deg under fødsel legger forholdene best mulig til rette. Belønningen etter den tøffe bragden det er å føde er så uendelig stor! Selvsagt er det viktig at en ønsker det og er motivert til å starte familieliv.

3. Noen prester eller borgelige synes det er ok å være med ut på et favorittsted.
Siden ekteskapet setter i gang en del prosesser når det gjelder lover og regler må det være utført av en person som er godkjet til slike seremonier. Humanetisk forbund har også slike tilbud.

Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake