Dette spørsmålet ble stilt 5.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en 17 år gammel jente lurer på noen ting. Jeg har det ikke lett om dagen. Har kranglet med mamma i mange år siden jeg var 14 år, og det blir bare verre. Vi krangler om alt mulig. Det er tider jeg blir så lei meg, sinna, frusrert og ikke orka mer bråk, og har sovet hos venner, bestemor eller pappa..
Akkurat nå er situasjonen at jeg bor nå hos pappa. Har bodd hos mamma hele livet, og nå har jeg plutselig flyttet halv time unna alt i livet mitt, venner, trening, skole, jobb osv...
Jeg er ikke glad lengre, føler for ikke å smile, le eller være med på noe gøy lengre. Jeg sitter for det meste innestengt på rommet mitt med lekser eller dataen. Jeg vil ha tilbake friheten til å bo mer sentralt og kunne dra til venner uten å bli kjørt hele tiden til stor byen. Jeg har prøvd å snakke med mamma om å få flytte tilbake, men hun sier alltid jeg det kommer ann på meg, om jeg kan skjerpe meg. Det hun mener er jeg som er problemet og lager bråk og ødelegger for resten av familien hos mamma. Hun mener jeg ikke respekterer de voksne hjemme, særlig henne. Jeg har lett for å bli agressiv og fort sinna, noe jeg vet selv, og som jeg må jobbe med, tempramentet mitt. Poenget er at grunnen til at jeg blir fort agressiv er fordi mamma ikke føler at jeg gir noe tilbake. Ikke er fornøyd med det jeg har, og at jeg skal bare ha og ha.Hun kjefter og klager over meg hele tiden. Hu, noe som jeg blir så LEI og agressiv for.
Jeg har lenge snakka om å flytte for meg selv noe som jeg angrer for å ha "trua" med å si når vi har kranglet. Jeg har overhode ikke lyst eller klar til å flytte for meg selv. Mamma sier til meg at hun regner med at jeg flytter etter videregående. Det sårer. Det jeg ønsker er å bo hjemme og føle at de rundt meg gir meg trygghet, noe som jeg ikke har følt på en stund. Jeg går til physokolg, men samtidig føler jeg at det ikke blir noe bedre hjemme mellom meg og mamma.
Hun synes jeg bare er hos venner, trening, eller sitter hjemme på rommet. Jeg mener hva er det jeg skal gjøre for å få henne fornøyd? Jeg vil helst flytte tilbake til vennene mine og det virkelige livet mitt. Livet føles håpløst og ikke noe glede fra de nære så langt vekk. Hva bør jeg gjøre?

Hilsen fortvilet jente 17.

Svar:

Hei.

Det er ikke så lett å svare på det du spør om i forholdet til deg selv og din mor. Dette, da jeg ikke kjenner dere og tenker også at slike konflikter kan komme av mange ting,- som  jeg heller ikke kjenner til. Men mest av alt, fordi du og din mor, kanskje må løse deler av dette sammen.

Jeg tenker at du kan snakke mer med psykologen din om dette også. Det kan  klart virke inn på  hvordan du tenker og føler og har det med deg selv. Og da igjen har det betydning for hvordan du opplever andre og også opptrer sammen med andre. Noe som gjelder for alle mennesker, også din mor. Du skriver at du har lett for å bli fort sinna og arbeider med det. Det synes jeg er fint. Men kanskje det som også er viktig, er hva som gjør at du blir så sint på din mor. Og, eventuelt, hva som  skaper et sinne hos din mor også. Du skriver at du føler at din mor ikke gir noe tilbake, Og kanskje dette er viktig når det gjelder det som skjer mellom dere. Kanskje du savner en form for anerkjennelse fra henne?Kanskje du kan snakke med psykologen om det kan være aktuelt at du får hjelp med å snakke sammen med din mor?
Eller- om du kan se på hvordan du kan snakke med din  mor om det som opptar deg.

For hva ville skje, dersom du snakket alene med din mor om de tanker og følelser du har? Hvor du kanskje kan be henne om  hjelp med, både, å få det  bedre med deg selv, men også hvordan dere to kan få et bedre forhold. Kanskje du kan si noe om hva du savner og ønsker. At du gjerne vil flytte tilbake, men ikke vil ha det vondt mellom dere.

Kanskje det,for begges vedkommende også handler om å forsone og komme videre. Mer enn å se tilbake, se framover på hvordan dere kan få det bedre.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake