Dette spørsmålet ble stilt 27.11.2008 og ble besvart 2.12.2008.

Spørsmål:

hei.
jeg er en 18 år gammel jente som ble utsatt for incest når jeg var liten. jeg har egentlig ikke noe problemer med dårlige minner å sånn, men jeg har begynnt å tenke veldig mye på om jeg har tatt skade av det, å jeg leter overalt for å finne noen som har det som meg, men finner ingen. er det noe galt med meg?
jeg kan skrive det jeg husker uten å føle noe som helst.
jeg har aldri hatt kjæreste, men vet ikke om det er pga dette, men det er bare det at jeg ikke klarer å forestille meg selv sammen med noen. jeg kan synest en gutt er søt, men det stopper liksom der, jeg har hatt sex, men ikke med noen jeg er forelsket i.
å jeg plages overhode ikke av å lese om andre som har blitt utsatt for overgrep.
er det mulig at incestutsatte ikke får noen senvirkninger i hele tatt? eller er det mulig at jeg reagerer på det, men at jeg har gjemmt det så langt vekk at jeg ikke vet hvordan jeg ska få det fremm igjenn?

Svar:

Hei jente 18 år

Noen incestutsatte har lite eller ingen tydelige skadevirkninger etter overgrep. For dem opplever de det vanskelig og belastende at andre forventer at de har store vansker. For denne gruppen er det ikke fortrengning, men rett og slett en mestring av det som har skjedd, som gjør at de ikke har problemer senere.

Det er vanskelig å vite om årsaken til at du ikke har blitt veldig fascinert av gutter som sexpartnere henger sammen med overgrep, vansker med å knytte deg til noen eller en vanlig variasjon blant jenter.

Mitt råd er at du ikke skal lete etter problemreaksjoner, men tenke at de kommer hvis du kommer. Hvis de ikke kommer er det bortkastet energi å lure på om du har problemer som du ikke har. Hvis du får vansker senere kan du først løse dem når de melder seg.

Lykke til. Hilsen psykologen

< Tilbake