Dette spørsmålet ble stilt 3.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Lurer på om det er vanlig å havne i den situasjonen som meg. Jeg tør ikke helt å innrømme det for noen, så jeg må spørre her. Da jeg var 18 år og hadde psykiske problemer gikk jeg hen og ble planlagt gravid. I dag ser jeg at det er det dummeste jeg noen gang har gjort, selv om det gikk bra og jeg er ikke syk lenger, og jeg har vokst mye på situasjonen. På en måte tror jeg at barnevernet har hjulpet meg ved å puste meg i nakken og krevd at jeg har vært nødt til å stå opp om dagen og ta meg sammen for ikke å miste omsorgen, så alle mine problemer er gjort om til de normale problemene som folk har med arbeidstid og henting i barnehage og slike normale problemer. Det er litt deilig. Men jeg tenker så ofte på at jeg ikke burde få barn den gangen, og det får jeg så dårlig samvittighet for. Ville jo aldri vært uten barnet mitt og jeg angrer ikke, men hadde jeg fått valget om igjen, hadde jeg fått meg utdannelse og sånn først. Er det galt å tenke sånn? K24

Svar:

Kjære deg.
Du har vokst på dine erfaringer og kan være stolt av deg selv og hvordan du takler din situasjon. Den gangen gjorde du det som føltes mest rett der og da. Nå har du et reflekterende blikk på dette og tenker annerledes om hva du kunne gjort den gangen. Det handler om at du har blitt mer moden og ikke har de psykiske vanskene lengre. Det at du tenker på hvordan livet ville vært hvis du hadde tatt andre valg, betyr ikke at du er en dårlig mor eller ikke ønsker barnet ditt. Som mamma er det lett å få dårlig samvittighet og hører på en måte med til morsrollen. Det er mye å bekymre seg over.

Det er ikke noe galt av deg å tenke slik som du gjør. Du mestrer hverdagen din på en flott måte og er glad i barnet ditt og tenker gjennom hvordan du skal være en best mulig mamma. Det er helt naturlige betraktninger du har.

Lykke til videre:)
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake