Dette spørsmålet ble stilt 25.11.2008 og ble besvart 1.12.2008.

Spørsmål:

Hei.... Jeg har stilt mange spørsmål her og fortalt mye om...alt, men svaret er ofte at jeg må prate me noen om det. men jeg har ingen og prate med og ikke har jeg noe lyst til og prate med noen heller..... har du en ide om noe jeg kan gjøre for at det skal bli bedre?

1)

Jeg og pappaen min krangler ofte om baggateller... det er ganske dumt og jeg tror mamma er ganske lei det... men poenget er at brødrene mine har hat samme probemet med han.. og da må det jo være noe med han?

2)

sa jo før (på 1) at jeg har problemer med pappaen min.men det er jo ikke bare bagateller. en gang jeg var syk og mamma var i utlandet og pappa på jobb og jeg ringte pappa. han lurte på åssen jeg hadde det, og da svarte jeg at jeg hadde det bra men at jeg hadde kaste opp (og det var sant), men så skulle jeg prøve å spise litt. Da ble jeg ganske dårlig av det. Mamma, hun lurte på åssen jeg hadde det. og da var jeg så sliten og hadde vondt i hele kroppen så jeg svarte jeg ikke hadde det så bra. Også begynte jeg å grine for jeg hadde så vondt. mamma lurte på om hun skulle ringe til pappa, eller naboen,men jeg sa at hun ikke skulle gjøre det. Etter noen min. ringte hun igjen og sa at hun hadde ringt til både naboen og pappa. da ble jeg litt sur. mens naboen var der og lurte på om jeg trengte noe rinte pappa og sa han var ganske sur fordi jeg ikke hadde sagt til meg at jeg var så dårlig. Når han kom hjem kom han ned på rommet mitt og sa at han var ganske sur på meg osv. , men da var heldigvis naboen gått. etter vert begynte jeg og gråte og heller ikke si noe. men fordi jeg ikke klarte å si noe ble han bare enda mer sur, da begynte han og brøle mens jeg bare satt der, så begynte jeg og kjelve, men da brølte han bare høyere og sintere. jeg begynte å stri gråte og kjelve enda mer for jeg hadde så vondt i magen og var så redd. etter vert fikk jeg krampe i føttene, det gjørde veldig vondt. etter vert roa han seg litt ned å gikk opp for å se på tv.

3)

venninna mi er sur på meg... for ca. 1 uke siden prata hun med meg og hun var grei mot meg, selv om hun egentlig var sur på meg, men i gymmen i dag skulle vi være to og to. men det gikk ikke opp sån at det ble to jenter semmen og to gutter så jeg og en gutt be alene (gymmlereren vår er ganske grei sån for han sier ikke at en jente og en gutt må samarbeide) så jeg satte meg ned vesiden av de andre for å se på dem. men så sa venninna mi "Du MÅ vere med han der" men da bare ser jeg dumt på henne og svarer ikke så sier ei annen "stakkar deg som må vere med han der". Også sier hun  til ei i klassa vårat jeg er sammen med en sån fyr som er sammen med ei anna ei.  men nå er han fyren drit sur på meg for han tror sikkert at det er jeg som har sagt det til henne men det er det jo ikke... men jeg vet ikke om det er derfor han er sur, men jeg tror det er derfor.

Da tror jeg ikke at jeg har mer og si.
er jo ikke noe direkte spørsmål, men det var greit og få sagt det til noen.

Hilsen meg

(redigert)

Svar:

Hei!

Jeg blir lei meg over at du ikke har noen å prate med, men hvis du opplever det slik at du ikke har lyst til å prate med andre om deg selv er jo det helt greit! Ikke alle er like åpne om seg selv eller føler det komfortabelt at andre vet noe om ens vansker. Men svært ofte er det godt å få en annens synspunkter og får en annen belysning på akkurat det du strever med, som kan hjelpe deg til å finne en løsning.

Du skal vite at f. eks helsesøster og lærer har begge taushetsplikt, det vil si at vi ikke kan fortelle noen det du sier til oss uten at du vil det selv. Jeg går sterkt ut fra at dette har du blitt fortalt?

Til det første spørsmålet ditt er det ikke uvanlig at det er ofte krangling i en familie. Hvis dere søsken alle er i puberteten og kanskje pappa er i en vanskelig livssituasjon, kan det fort bli heftig! De fleste opplever ungdomstiden som ganske konfliktskapende, selv om det er mamma og pappas ansvar som er voksne å styre det hele på beste måte. Mange foreldre er usikker på hvordan de skal takle og sette grenser, og noen alle lykkes dårligere enn andre. Voksne har ansvar og bekymringer som kan gjelde f. eks økonomi, hus, helse, jobb, slike ting som skal få hjulene til å gå rundt og alle i familien skal ha det bra.

Derfor kan jeg ikke uten videre si at det må være noe med pappa, som gjør at dere krangler så mye. Jeg synes forøvrig du bør aliere deg med mamma om slike ting som du opplever som bagateller, og som pappa blander seg opp i. Noen fedre blander seg inn i typiske jenteting som de egentlig bør holde seg langt vekk fra. Det er jeg enig i!

 Kanskje det du sier er bagateller for deg, er egentlig ganske viktig for foreldrene dine å ha oversikt over, eller ? Tror du pappa ser at du begynner å bli en ung dame og er redd for at du skal bli "for tidlig voksen" uten at han har kontroll på deg ?? At han blander seg med bagateller fordi han har ansvar for deg og er engstelig for deg ?

Til det andre spørsmålet ditt:

Jeg skjønner at den hendelsen da du var syk opplevde du skremmende. Jeg forstår deg slik at du er litt engstelig for pappa sine reaksjoner, og at du ikke har lyst til å si hvordan du egentlig har det. Jeg forstår det og slik at du kan bedre snakke med mamma om slike ting. Mammaer har ofte en annen følelse på slike ting , de har noe som heter "kvinnelig intuisjon", de forstår bedre det som ikke er sagt, leser mellom linjene i forhold til barna sine ,- enn det ofte pappaer er.

 Jeg synes du skal snakke med mamma om denne hendelsen, at du ble veldig redd da pappa reagerte slik han gjorde. Hvis han ikke får korreksjon på oppførselen sin vil det jo bare fortsette, han forstår ikke hvorfor du ikke tør å snakke ordentlig med ham. Kanskje han hadde en dårlig dag på jobb, selv om det skal jo ikke gå ut over deg,

Til den sure venninna di har jeg bare det å si,- ikke bry deg! Løft hodet og lat som ingen ting. Jeg skjønner ikke hvorfor hun hadde grunn til å bli sur, men hvis hun synes det er greit å være sur, er jo det hennes sak. Sure folk har det sikkert ikke så greit med seg selv, og de fleste blir jo fort blid igjen!  Forøvrig er det ikke farlig å være sur!

Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake