Dette spørsmålet ble stilt 2.1.2009 og ble besvart 9.1.2009.

Spørsmål:

Hei!

Nå sitter jeg bare og gråter og gråter fordi alt er fælt, men det var ikke det jeg skulle snakke om nå. Det var noe helt annet, noe som jeg hadde tenkt til å spørre om, og som sikkert er noe jeg burde ha ventet med å spørre om, fordi jeg er i feil humør.

Saken er den at jeg har noen ting jeg lurer på i forhold til følelser, utvikling og seksualitet. Jeg går til psykolog pga andre ting enn dette jeg skal ta opp her, og jeg kan ikke snakke om dette der. Aldri i verden. Det ville blitt altfor ydmykende og pinlig/skamfullt.

Det ene er at jeg har lurt lenge på hvilken seksuelle legning jeg har, og om jeg i det hele tatt har noen. Det må også sies at jeg er veldig redd for å knytte meg til noen, fordi jeg aldri tror det er ekte eller til å stole på, at noen lurer meg. Jeg er veldig redd for å knytte meg til noen uansett om det bare skulle vært venn eller kjæreste. Jeg har heller ingen erfaringer med gutter når det gjelder vanlig vennskap. Og jeg er ei jente på snart 19 år. Jeg føler at jeg henger utrolig etter, og at livet mitt er ødelagt, bl.a pga dette som jeg forteller om og skal fortelle. Det er selvsagt også mange andre ting som gjør det, men disse tar jeg ikke opp her nå. Det som er er at jeg på en måte er litt redd for min egen kropp, og sjenert meg selv, redd for at noen vet eller kan se på meg hva jeg driver med, hvis jeg utforsker kroppen min. Det var en liten periode for drøyt et år siden og litt før det at jeg begynte så smått. Så hadde jeg veldig nær kontakt med en venninne om jeg kan si det sånn (i senga). Det var på en måte litt fint. Har aldri fortalt dette til noen før, ikke en gang dagboka mi. I hvert fall etter den hendelsen har jeg så og si ikke rørt de følsomme delene av kroppen, og gjør jeg det stopper jeg med det samme. Jeg føler at jeg har det veldig travelt siden jeg aldri har hatt sex med en gutt, og heller ikke ordentlig med en jente da (men det siste kan være det samme). I tillegg er jeg ikke forberedt om jeg møter en, for jeg kjenner ikke min egen kropp og er livredd for å knytte meg til noen, og blir så fort redd at jeg kommer til å skyve ham unna. Jeg lurer på hvor vanlig det er å være så sent ute med sex og det å kjenne sin egen kropp, og om hva som kan være årsakene.

For å nevne kort min («psykiske») historie: alltid følt meg sårbar, få venner (til tider ingen i klassen), skilsmisse, selvmordtanker + planer, tvangstanker + handlinger, har sett og hatt noen rundt meg som jeg så vidt har turt å fortelle psykologen (da ble hun nesten litt redd for at jeg kunne ha shizofreni eller noe, men det var det ikke, i hvert fall har hun ikke sagt noe mer om det, og jeg vet det ikke er det), problemer i forhold til mat og kropp, selvskading, mye stress antakelig nesten på grensa til å bli sengeliggende, kanskje ikke riktig så ille, føler at jeg må være lojal overfor alle som har med skilsmissen å gjøre, være ekstra-mor, også er det sikkert noe jeg også har glemt. Ja, en ting, har ofte følt at mamma ikke er glad i meg, at hun skyver meg unna når jeg trenger nærhet, og har ofte savnet en nær mor. Dette med å ikke kunne knytte seg til folk tror jeg kommer litt av dette med mamma, skilsmissen og få/ingen venner på skolen. Også at jeg har følt meg mye annerledes og veldig rar.

Jeg lurer på om noe av dette kan være årsaker til at jeg ikke greier å bli kjent med min egen kropp. Jeg vil ikke, og jeg greier ikke berøre meg selv, jeg synes det er så ekkelt, og ubehagelig og jeg vet ikke hva. Kanskje det er noe med at jeg ikke er helt i meg selv. Noe med at, ja, hvordan skal jeg si det, det kjennes så rart ut at de kroppsdelene og resten av meg er den samme personen. Det blir vel kanskje også litt skamfullt. For å ha nevnt det, jeg har aldri blitt voldtatt, bare følt at noen har vært litt for nær. Hva skal jeg gjøre? Og hva kan det være som er så feil? Jeg greier ikke bli kjent med meg selv, og heller aldri og uansett kommer jeg ikke til å klare å knytte meg til noen.

Også har jeg et lite spørsmål som ikke har med dette å gjøre, men som jeg må spørre om: Man kan kjøpe et smertestillende middel på apoteket som heter pamol. En dag tok jeg 4 sånne tabletter på en gang, det er litt mer enn det som anbefales. Pamolen var på 500 mg, og jeg lurer på om dette kan ha vært skadelig på noen som helst måte på kroppen. Hva bør jeg i tilfelle gjøre?
Det er sikkert noe jeg har glemt om dette med seksualitet, utvikling og tilknytning til andre, men det får være.

Unnskyld at dette ble så altfor langt!

Tusen takk for denne nettsiden og for tidligere svar!

Takk på forhånd for neste svar!

Mvh rare meg

Svar:

Hei jente 18 år

Det er lett å forstå at du føler deg forvirret og ønsker deg en person du kan stole på og knytte deg til. Det er også lett å forstå at du er frustrert fordi det er vanskelig for deg å utforske kroppen og seksualiteten din. Det høres ut som om du er mer sjenert enn det som er vanlig.

Det er derimot vanlig at jenter og gutter er nysgjerrige og åpne for å utforske seksualitet sammen med andre ungdom, både av eget og annet kjønn. Det er en vanlig seksuell fantasi hos jenter å ha seksuell nærhet med en annen jente. Det betyr ikke at alle jenter som har sex og koser med andre jenter er lesbiske. Det betyr at ungdommene er åpne for å utforske hva som er rett for dem. Noen er lesbiske, noen er bifile, mens de fleste er heterofile.

Det høres viktig ut at du bryter mønsteret med at du ikke kan ta på deg selv seksuelt. Det er viktig å onanere for å kjenne egen kropp og for å trene opp seksualfunksjonen din. Gjennom at du kan kjenne din kropp er det lettere å ha seksuell nærhet med en annen. I tillegg er det viktig og bra å lese om seksualopplysning slik at du kan føle deg tryggere på det som skjer med kroppen din.

Det er ikke farlig å kjenne på seksuelle følelser, selv om du kan bli flau eller føle frykt. Hvis du utforsker kroppen din videre, til tross for ubehaget, vil du etter hvert tåle ubehaget og det vil forsvinne. Du trenger altså å venne deg til å kjenne seksuelle følelser og berøring.

Det er vanskelig for meg å si noe om legningen din, fordi jeg ikke kjenner deg og fordi du må gjøre erfaringer som kan gi deg mer inforasjon om deg selv. Du må bruke den tiden du trenger til å finne deg selv og utforske din seksualitet. Hvis det er vanskelig for deg på egenhånd er det smart å snakke med psykologen om dette. Dette er et tema som er vanlig å være opptatt av og som psykologen kan hjelpe deg videre med. Hvis du ikke er komfortabel å snakke med psykologen kan helsesøster på helsestasjon for ungdom være en viktig person å ta kontakt med.

Det er ikke bra å ta mer medisiner enn det som er anbefalt. Heldigvis har kroppen stor evne til å ta seg inn og reparere seg. Når du ikke har hatt noe plager etter buk av medikasjonen, har du ikke fått skade. Kroppen gir smertesignaler eller andre kroppslige signaler om at den vil må reparere seg hvis den er skadd.

Jeg håper at dette kan hjelpe deg videre. Lykke til. Hilsen psykologen

< Tilbake