Dette spørsmålet ble stilt 27.11.2008 og ble besvart 27.11.2008.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på 17år. Jeg har kjæreste som er på utveksling. Han er det beste som noen gang har hendt meg og han gjør meg så utrolig lykkelig når jeg tilbringer tiden med han, og jeg føler meg trygg når jeg er med han osv. Men nå de siste ukene/mnd føler jeg vi har gått endel fra hverandre på en måte. Han er jo trossalt på utveksling. Han har vært på borte siden august. (kommer tilbake i juli). Så vi får jo ikke møtt hverandre eller ringt hverandre, og han er ganske opptatt siden det er jo mye for han å gjøre og uttforske osv. Det respekterer jeg og forstår jeg. Men det føles ikke ut som det samme er der lenger, som det var i sommer. Vi har vært sammen i ca litt over 4mnd nå. Men det er så vanskelig nå som han bor så langt vekke og vi aldri kan møtes, og jeg synes det er vanskelig å snakke om følelser og sånn om og til noen. Jeg har tenkt utrolig mange ganger på det å gjøre det slutt eller ta pause fordi jeg føler ikke at dette er det rette tidspunkte at vi er sammen. Samtidig vil jeg ikke miste han, han betyr så utrolig mye for meg. Jeg er utrolig glad i han og vet at han er den beste som har hendt meg. Men akkurat nå i det siste har det ikke føltes som om vi er like forelsket i hverandre lengre, og vi har vanskeligheter med å finne på ting å snakke om for tiden. Jeg synes dette er så vanskelig. Jeg har snakket litt med bestevennen min og han ga meg tips og slik. Jeg hadde da kommet frem til at jeg fortsatt ville være sammen med kjærsten min å se hvordan det gikk videre, men fortsatt ingen forandring til det bedre. Det bare synker og synker. Vi holder kontakt via msn/mail/facebook og skype. men det har vært utrolig lite av det i det siste. Akkurat som jeg mister følelsene for han, men samtidig andre ganger er dem kjempe sterke og jeg savner han så det gjør vondt!

annet problem er at bestevennen min har jeg et utrolig godt forhold til. Noen ganger føles det som følelsene mine ender over på han noen ganger også fordi han får meg til å føle annerledes på en positiv måte, noe jeg ikke føler så mye til kjæresten min i den siste tiden.(fordi han virker litt annerledes nå enn før). Eller jeg vet ikke . Jeg mener bestevennen min fortalte meg litt før sommerferien at han likte meg. Men da holdt jeg allerede på med han jeg er sammen med. Og jeg har alltid satt bestevennen min høyt oppe. Nå er jeg usikker på om jeg egentlig har valgt riktig person eller at jeg valgte feil tidspunkt. Begge bor generelt langt unna dessverre. Men bestevennen min er det ikke så vanskelig å møte da. Noe det er med kjæresten min både når han kommer hjem og hvertfall nå som han er på utveksling.

jeg har tenkt mye igjennom dette. Spesielt hva jeg føler for kjæresten min osv. Men jeg vil gjerne høre hva du/dere tenker om det ? Hva slags tanker har du/dere om det?
Jeg ber dere ikke velge et valg til meg, bare hjelpe meg litt fram. et lite dytt.

en ting til. Hvis jeg skal gjøre det slutt/pause med kjæresten min. Hvordan burde jeg gjøre det ? Skype kanskje ? Det er det mest personlige og ordentlig å gjøre? Msn blir for dumt. Og jeg kan ikke reise over kloden for å si det til ham, og jeg kan ikke vente et helt år på å fortelle ham det heller. Det er bare det at jeg vet ikke hvordan jeg skal starte og fortelle det. Noen ganger så er det så vidt vi snakker når vi er på skype. Jeg er utrolig flau og beskjeden av meg. Derfor er det ekstra vanskelig hvis jeg finner ut av hva jeg vil og hva jeg skal si. Og hvis jeg gjør det slutt. Er det noe jeg burde fortelle bestevennen min?
kjæresten min og jeg har allerde snakket om det en gang om hvordan det har vært og at det var tomt imellom oss, og det hjalp en liten liten stund, men nå har det bare falt ned igjen mye mer.
det enda mer rare er at jeg ALLTID har hatt bestevennen min som en baktanke på noe mer. Det har vært så opp og ned, både med følelser og kontakten. Helt til jeg fikk kontakt med kjæresten min og vi startet og prate sammen. Jeg trodde jeg hadde valgt det riktige. Men nå føles alt ut som jeg har tatt feil valg.
Det er akkurat som noen ganger blir jeg mer glad over bestevennen min enn kjæresten min. Men jeg vet ikke om han liker meg lenger heller da, noe jeg ikke spør om. Nå virker det som om jeg MÅ ha en kjæreste sikkert, men det er ikke det som er problemet. Jeg har fint lenge klart å være singel, men jeg er redd for at jeg satser på det feile og at jeg kan miste det jeg kan ta sjangsen på å ha. Alt jeg ber om er noen kommentarer og tips. Tusen takk og håper på svar snarest.
beklager for langt innlegg.

Svar:

Hei.

Dette spørsmålet har blitt stilt mer enn én gang. Ett av disse spørsmålene har blitt sendt videre til en fagperson og vil bli besvart innen en uke.

Hilsen driftsansvarlig

< Tilbake