Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2009 og ble besvart 30.11.2009.

Spørsmål:

Hei!

Jeg er en jente på snart 18 år som så indelig trenger deres hjelp. I de siste 8-9 ukene har jeg vært så utrolig trøtt, deperimert, sliten, irritert, lei meg, sint, stressa, forvirra, giddaløs og ja... Bare helt "borte".

Jeg har alltid vært en jente som gjør det hun blir bedt om, røyker ikke, drikker så utrolig skjeldent at man kan omtrendt si at jeg ikke drikker, snuser ikke, gjør alle leksene, får bra karakterer, kommer overens med de fleste mennesker osv. Jeg har generelt vært et englebarn og en skoleflink jente om man kan kalle det det.

Men i det siste har livet bare gått nedover. Jeg spiser bare dårlig og usunn mat og i store mengder, har begynnt å smårøyke (kjæresten min røyker og venninna mi røyker så jeg røyker når jeg er med dem), jeg tar ikke kosttilskuddene eller vitaminene mine, trener ikke lenger, har over 10 lekser jeg ikke har gjort, har "Ikke vurdert" i faget norsk, legger meg og sover med en gang jeg kommer hjem fra skolen og sover til rundt 00:00. Våkner, skjekker msn og internett, ser på tv og legger meg igjen.

Jeg har nettopp fått meg kjæreste også.. Han bor rundt noen timer unna og vi må pendle frem og tilbake til hverandre. Det som er, er at han har kommet til meg de siste helgene og han vil at jeg skal gjøre det samme for at det skal bli likt. Vi skal blandt annet i selskap til en venn av han osv. Jeg har aldri vært hos han før og jeg gruer meg veldig. Jeg gruer meg til å ta bussen alene fordi jeg alltid har hatet å reise alene og jeg gruer meg til å møte vennene hans som er et par år og mer eldre enn meg.. De er på et helt annet stadie enn meg og jeg tror ikke jeg passer inn med de. Og når jeg har det såpass dårlig med meg selv nå så har jeg rett og slett ikke tid til å komme til han så ofte nå.

Jeg må få orden på livet mitt igjen. Dette var et rotete innlegg, men huff.. Ja.

Mitt ønske/mål:

- Være en blid og glad jente som har tid til kjæreste og venner.
- Ha bra karakterer i alle fag (som jeg har hatt tidligere)
- Være full av energi og motivasjon grunnet trening og riktig kosthold.
- Legge meg klokken 11/halv 10 i ukedagene.
- Ha tid til meg selv i helgene.
- Fullføre dette året på skolen på en positiv måte!
- Bestå eksamen.

Dette er livet mitt nå:

- Jeg er så trøtt om dagen at øynene mine svir og klør, jeg gråter nesten fordi det er så "smertefullt" å tvinge øynene oppe. De bare lukker seg og jeg starter allerede å drømme når jeg gjør det, men våkner igjen. 8 timer med dette hver dag er ikke sunt!
- Jeg legger meg klokken 4 om ettermiddagen og våkner 12, setter meg på pc`en, spiser masse usunn mat og legger meg igjen.
- Jeg utsetter leksene mine hele tiden fordi jeg ikke klarer å gjøre de etter skolen på grunn av at jeg er for trøtt! NULL energi.
- Jeg klarer ikke å konsentrere meg på skolen fordi jeg er for trøtt.
- Jeg er som sagt for trøtt etter skolen at jeg ikke klarer å planlegge trening, kosthold osv.
- Jeg har ikke tid til vennene mine fordi kjæresten min har planlagt alle helgene fremover, uten at jeg egentlig vil, men får dårlig samvittighet fordi jeg på en måte har sagt ja.
- Jeg har en kjæreste som har bilder av eksene i lommeboka si.
- Kjæresten min har mange meninger som kan irritere meg og han snakker alltid om seg selv. Han påstår også utrolig mye, selv om jeg vet at jeg har rett så står han fast på det han sier.
- Kjæresten min har fortsatt kontakt med eksene sine, familien deres, tidligere sexpartnere osv.
- Han har seksuelle ønsker/fantasier som byr meg imot. 
- Han har tidligere vært ganske så opprørsk av seg og har banka en del folk.

Plutselig blanda jeg inn masse om han og.. Dette forvirrer meg. mye forvirrer meg nå. Jeg vet ikke om jeg er så forelska i kjæresten min som jeg en gang var en gang. Jeg blir litt skremt av det han sier om sex. Dette skremmer meg. Dette er ikke et sånt liv jeg vil ha. Jeg liker han, men jeg blir også veldig usikker! Det er såpass nytt for meg. 

Jeg vil være den sunne, skoleflinke jenta med en positiv fremtid. Ikke jenta som ble sammen med en gutt, mista alle vennene sine for å få tid til han (som kanskje er syk i hodet)og endte opp med å ikke klare skolen, begynne å røyke, spise usunt, ikke trene, drikke masse osv. Helt feil!

Dessuten så er jeg deperimert og lei meg fordi mamma og pappa er sur på meg hele tiden! De maser på meg, jeg ber dem om å ikke mase fordi jeg gjør helt motsatt når jeg blir mast på fordi jeg vil klare ting selv og jeg blir irritert når folk maser på meg, men de slutter ikke. De maser om lekser, de vekker meg ved å rope og skrike om morningen, jeg hører de ikke fordi jeg sover og de skjønner ikke at man faktisk kan sove og svare i halvsøvne om morningen uten at man er klar over at man faktisk har svart. De blir så irriterte! Mamma vil aldri snakke med meg fordi hun sier at "ååå det er så typisk at du skal snakke hver gang jeg skal se på tv, lese, sitte på pc`en, vaske klær eller andre ting". Jeg blir såra! Det virker som at hun ikke vil ta seg tid til meg eller at hun bryr seg.

MASSE MASSE TEKST. Unnskyld til den som har giddet å lese dette, men jeg prøver å forklare så mye på en gang, men det er så vanskelig. Jeg trenger iallefall hjelp!

Hvordan kan jeg gå frem. Hvordan kan jeg få riktig døgnrytme, riktig kosthold, tid til lekser, venner, kjæreste og familie med disse forholdene jeg har i dag. Hver kveld tenker jeg at jeg at "i morgen skal jeg bli sunn, gjøre lekser, trene og ikke sove på dagen".. Det som skjer er at jeg legger meg og alt blir som før.

Hjelp, hjelp, hjelp, hjelp:(
Vær så snill å svar meg selv om det kanskje frister å bare slette innlegget. Forresten, god jul (litt tidlig)!
Takk for hjelpen.
(redigert)

Svar:

Hei,

Slik jeg leser innlegget ditt, ser det for meg ut til at du så inderlig godt vet hva som skal til for å få et bedre liv, men så er det likevel så vanskelig å få det til. Det å vite svaret, men ikke klare å gjøre valget, er ekstra vanskelig.

Du lister opp hvilke mål du har. Spørsmålet ditt er hvordan du skal få det til.

Slik jeg forstår det du skriver, virker det som mange av problemene oppstod da du fikk ny kjæreste. Det virker som du slites mellom å gjøre det du mener er det beste og som du vet er riktig for deg, og det å leve opp til kjærestens krav og ønsker.

I et langt avsnitt beskriver du hva kjæresten gjør. Slik jeg leser dette, trives du ikke godt med hans måte å handle og tenke på. Det er viktig at du tenker grundig igjennom om du liker kjæresten din så godt at det er verdt å gi avkall på din egen trivsel.

Det ser ut som løsningen for deg, vil være å gjøre det samme som du gjorde før og som du ønsker å gjøre nå: Gå til sengs i tide, gjøre lekser, spise sunt osv. Du vet hvordan du gjør det. Det er likevel viktig å gjøre det du kan orke og som du synes er naturlig. Det kan være svært slitsom å være helt perfekt. Så ikke gå på akkord med deg selv. Gjør det du kjenner er bra for deg. Ikke la noen bestemme over livet ditt. De kan du gjøre selv. Det er ikke sikkert du kommer til å miste kjæresten din av den grunn. Hvis han bryr seg, vil han forstå at du må få være den du er og den du trives med å være. Og kan han ikke respektere deg, kan det hende at dere må tenke over om forholdet er bra for dere begge.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake