Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 9.3.2010 og ble besvart 12.3.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei. Jeg har en lillesøster som stjeler fra meg og andre i familien hele tiden. Det begynte med at hun tok litt penger fra alle søsknene i familien og senere utviklet det seg til at hun tok alt mulig, spesielt smykker, kosmetikk og penger. Det virker som hun ikke har noe respekt for noen i familien, overhodet, som om hun ikke er i stand til å få dårlig samvittighet - i hvert fall ikke tenke på de hun stjeler fra når hun gjør det. Vi har blitt nødt til å låse inne, eller gjemme alle mulige penger, vi kan ikke la noe ligge løst for da tar hun det, hun har til og med tatt penger rett fra foreldrene våre sine lommebøker. Jeg er klar over at det er vanlgi at søstre "stjeler" klær av hverandre og sånt, men hun er veldig konsekvent og stjeler alt mulig. Det er heller ikke snakk om at hun legger tilbake det hun tar, hvis du spør henne om hun har sett det hun har tatt og gir henne en sjanse til å på en måte gi det tilbake uten en konfrontasjon blir hun bare irritert. Etter hvert har jeg prøvd å rett og slett si det rett ut "Du har tatt denne av meg, kan jeg få den igjen?", men fortsatt benekter hun og blir sint.

Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre lenger, begge foreldrene mine vet om problemet og jeg tror nesten moren mjin har prøvd alt, men hun mangler liksom respekt for alle familiemedlemmer. Det siste året har hunn i tillegg hatt jobb, hvilket betyr at hun har mye mer penger enn meg, allikevel fortsetter stjelingen. Jeg opplever dette uendelig urettferdig da alt jeg eier eller tar meg råd til har jo hun råd til uten å trenge å spare en gang. Forøvrig har hun det siste året begynt å feste mye(av denne grunnen stjeler hun også sprit fra barskapet) og, røyke.

Jeg er fortsatt veldig glad i henne, hun er tross alt søsteren min og noen ganger er hun veldig snill, og derfor får jeg jo dårlig samvittighet av å bli så fort sint på henne og av å være så mistenksom til henne. Jeg orker snart ikke bo slik lenger, du må alltid være på vakt og jeg er konstant sint/har dårlig samvittighet.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

(Familie)

Svar:

Hei.

Jeg forstår at du er bekymret for din søster, når hun stadig tar ting fra dere. Og derfor tenker jeg at du kanskje kunne ta en prat med henne om dette at du er bekymret for henne. Hvor du kan be henne høre på deg, ikke som formaning og kjefting, men ut fra at du er bekymret og bryr deg om henne. At du gjerne vil hjelpe henne, dersom det er noe du kan hjelpe henne med. At du trenger henne som lillesøster og at det er viktig at hun har det  bra.

Det er viktig at dere alle snakker om dette hjemme. Ut fra tanken om at det å stjele ikke er en atferd man bør overse, men ta fatt i. Spørsmålet blir jo også hvordan dere skal forstå dette? Altså hva denne stjelingen egentlig står for? Noe dere alle kanskje kan snakke sammen om. Kan dere vise hverandre, og henne, en annen oppmerksomhet, enn om dette oftest handler om at hun stjeler?

Dette er også viktig at hennes foreldre se nærmere på og at de snakker med henne. De kan også ta saken opp med lege, for å få vurdert om det kan være aktuelt å henvise til hjelpetjeneste som kan bidra til at stjelingen slutter. De kan også ta kontakt med skolehelsesøster for veiledning videre.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut