Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Spørsmål:

hei. jeg vet ikke stort mer hva jeg skal gjøre, har hatt kjærlighetssorg i 2 år snart, den kommer å den går ja.
men jeg har aldri vært skikkelig deppa over en gutt før, ikke sånn skikkelig. inntil jeg fikk oppleve min første store kjærlighet. den første kjæresten. og de sier jo gutter kommer å går akkurat som de vil. men nå er det nok jeg er faen så drittlei av andre gutter at jeg snart eksploderer. møkklei av de.
ihvertfall, det startet med en gutt jeg likte, møtte han en del ganger og blei GODT kjent med han,han lot meg kjenne han og han fortalte omtrent heele sin historie om barndommen sin, venner, osv osv. og hva han hadde gått igjennom, jeg blei utrolig glad, fordi jeg kjente meg igjen i alt det han hadde gått igjennom, fordi jeg hadde opplevd en del ting felles med han som han også hadde opplevd tidligere i sin barndom osv osv. vi kunne snakket om alt mulig, og jeg kunne alltid komme til han om det var noe. uansett. anyway, så med tiden blei jeg sammen med han, vi fant på mye morro sammen, lo, gråt, delte historier og han var som min bedre halvdel og min sjelevenn, aldri hadde jeg kjent den følelsen før. jeg blei så forelsket i han at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, vi hadde mye felles opplevelser osv og kunne snakke om alt å ingenting. han hjalp meg når jeg ikke hadde det så lett og jeg følte at han var den eneste som forsto meg. alt var såååå fint å flott, inntil vi kranglet å kranglet, og jeg fant ut at han var utro. blabla, så fikk han seg ny dame, så gjorde han det slutt. typisk. og ikke nok med det så var han min første. snakker om player!
uansett,ikke nok med det så var dt EN DEL fram å tilbake med han, vi kranglet å kranglet og følte sånn trang for å være i nærheten av han heletiden! men jeg kunne ikke la han være fordet. jeg var der han var heeltia. en litt sånn syyyyyk forelskelse kan man si. sååå en dag ville han møte meg, for å snakke osv, men før jeg viste ordet av det så kysset han meg. jeg dro hjem og tenkte over alt dette, blei forvirra og skjønte at dette var dumt av meg, så ikke nok med det fikk hun nye dama hans vite det og dermed blei det et stooooort hælvete for å si dt mildt! Jeg ble til slutt banka opp av noen venner av ham for at jeg hadde laga trøbbel - og han forsvarte meg ikke..
det er snaart 2 år siden snart, og jeg sliter forsaaatt med å kommee over den dritt gutten av en eks. det gjør så vondt, fordi han sviktet meg sånn, det kunne aldri falle meg inn at han ville finne på å la sine egen kompiser banke meg opp. men så feil tok jeg. og aner ikke hva jeg skal gjøre. har prøvd alt, og troo meg det funker ikke å treffe nye gutter, være ute å feste, være med venner osv osv. DET GÅR IKKEE!! jeg er så fryktelig mye sinna, irritert, frustrert og forvirra å hele pakka. dette går da utover familie å venner. og i tilegg kan jeg ikke dra ut der jeg vil fordi jeg orker rett å slett ikke å se på han, eller han å dama hans, det gjør vondt! og jeg vet ikke mer hvordan jeg skal takle alt dette. jeg har fått meldinger av han og da ville han være venner med meg osv osv men jeg sa nei fordi jeg vil ikke falle tilbake til han. er livredd for at han skal gjøre meg vondt igjen. derfor også grunnen til at jeg ikke tørr å gå ut så mye heller. setter utrolig stor pris på svar og råd om hva jeg burdte gjøre, fordi dette går virkelig innpå meg. :(!!!

Innsendt av jente 18 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Når det blir så vanskelig å komme over en kjærlighetssorg som har gitt deg så mye sinne, frustrasjon og mistillit til andre, er det kanskje på tide å søke hjelp. Svært ofte klarer man med tiden å komme over en kjærlighetssorg, og kan også ta med seg erfaringen på godt og vondt å vokse litt på det. Det hender imidlertid at man kommer inn i en så dyp sorg og fylles av så mye negativitet og frustrasjon at man ikke klarer å gå videre ute hjelp.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom der du bor, og be om hjelp. Det er en del Helsestasjoner for ungdom som har psykolog eller psykiatrisk sykepleier som hjelper unge. Jeg tror det er noe du bør vurdere for å få hjelp til å komme ut av den vanskelige situasjonen du befinner deg i. Det handler om å ta tilbake livet sitt, og å klare å gå videre å leve det slik du ønsker.
Du kan også snakke med din fastlege for å få henvisning til psykolog.
Jeg har full forståelse for at dette ikke er lett for deg, og at det hemmer deg mye i hverdagen din. For å komme videre må du ta noe grep, og bestemme deg for din egen del, og å legge det som har vært bak deg.

Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake