Dette spørsmålet ble stilt 2.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei!

Jeg er en jente på 20 år som er halvt norsk og halvt asiatisk. For 4 år siden møtte jeg verdens herligste gutt! Vi flyttet sammen for et års tid siden, og ting går strålende. Vi har snakket om å få barn, men vi vil kanskje gifte oss først.

Problemet mitt er at jeg skjemmes over å værer halvt norsk og halvt asiatisk. Moren min og faren min er skilt, så jeg har ikke truffet han på 5 år, og har heller ingen regelmessig kontakt med han. For meg så har jeg ingen far. Har klart meg utmerket uten.
Men så er det jo dette med bryllup. Man inviterer familien min og kjæresten min sin familie. Og det er da jeg begynner og føle meg litt engstelig for å invitere min far. Jeg skjemmes på en måte for å være halvt/halvt. Jeg har nesten ikke lyst til å invitere han i bryllupet mitt for jeg skjemmes så veldig! Hva kommer slekten til kjæresten min og si? Hva tenker de?

Dette er noe som jeg tenker ofte på, for jeg vet at jeg har funnet den rette. Jeg vil ikke at de skal hate meg på noen måte.

Faren min er gift på nytt, har fått 3 barn. Men jeg tror ikke jeg kommer til og invitere søsknene mine. Jeg føler heller ikke at de er søsknene mine. Høres sikkert helt tullete ut men. Har truffet de 1 gang i hele mitt liv!

Hvordan skal ta tak i dette? For jeeg vil så gjerne gifte meg!

(redigert)

Svar:

Kjære deg.

Jeg skjønner at du gjør deg noen tanker omkring dette, siden det er naturlig å tenke over hvem som skal stå på gjestelista når en skal gifte seg.
Hva du velger å gjøre er opp til deg. Hva du synes er naturlig og har lyst til.
Hva de andre tenker tenker jeg er underordnet, selv om det er forståelig at du gjør det noen tanker om det.
Det som er viktig å tenke over er at en ikke selv har valgt sin familie. Alle har vi ulike familier og familiesammensetninger.
Spesielt i dag, hvor det er mange familier som er splittet og hvor en har flere søsken hos far eller mor, eller hos begge.

Jeg vet ikke hva familien til kjæresten din tenker og mener. Uansett hva de mener tenker jeg det viktigste likevel er at du kjenner etter hva som er rett for deg på en slik dag.
Kanskje du kan snakke med din mor om dette eller en god venninne. Gjerne kjæresten din også.
Fortell gjerne kjæresten din om dine tanker og følelser.
For det er kjempeleit at du skjemmes over at du er halvt/halvt.
DU er jo den samme gode jenta, uansett hvilke foreldre du har. Mange har foreldre fra ulike land.

Tenk litt over dette. Kanskje det å snakke med noen om det vil hjelpe deg å finne ut av dette. Og ikke minst håper jeg at du etter hvert klarer å bli fortrolig med at du har foreldre fra ulike land.

Lykke til videre : )
Vennlig hilsen helsesøster,

< Tilbake