Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei!

Jeg går i niende klasse og før jul hadde jeg norsk tentamen(de fleste har vell det..?) hvor jeg skulle skrive en langsvars oppgave og historien handlet om en jente som ble voldtatt av faren.. en veldig grusom historie(innholdet) iallefall.

Noen norsk timer senere kommer læreren bort til meg og spør om det jeg skrev om i historien hadde skjedd med meg i virkligheten. Selvfølgelig har jeg ikke det, men av å se henne nesten på gråten var liksom litt trist..

Men jeg ble faktisk ganske fornøyd med historien, da. Men er det normalt at lærerne føler det sånn?

Innsendt av jente 14 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Noen ganger er historiene så virkelige, at man kan tro at det som blir skrevet, er selvopplevd. Noen skriver for å få ut, det de har opplevd, eller for å få hjelp, til noe man sliter med. Å skrive kan for enkelte være en måte å si fra på hvordan man har det, og kanskje læreren din trodde at det var derfor du skrev denne historien. Du får ta dette som et pluss, at du er god til å skrive, siden historien du skrev, virket selvopplevd. Forstår at du reagerte, men det er også bra at læreren følger med, og prøver å hjelpe de elevene, som er i vanskelige situasjoner.

Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake