Dette spørsmålet ble stilt 10.12.2008 og ble besvart 17.12.2008.

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 22 år som sliter litt om dagen , saken er at min samboer som jeg har vært sammen med i 2 år blitt psykisk syk, dette har vart i ett halvt år.
Dette er ikke bare en stor belastning for meg , men for alle mine venner og familie.
Jeg har prøvd å hjelpe henne med å komme inn på DPS'en, men det viser seg å ikke være enkelt.
Føler at jeg prøver å hjelpe henne men hun prøver bare å bearbeide meg uannsett hva jeg gjør....
Spesielt bedre er det ikke at hun har kuttet ut all kontakt med sin familie og venner.
Hun har også sluttet å jobbe og ligger for det meste i senga og klager.

Nå i de siste dagene har familie og venner rådet meg å avslutte forholdet til henne, fordi problemene hennes er tydligvis noe ikke jeg kan håndtere og jeg kom bare til å bli ødelagt selv ,fikk jeg høre. Først reagerte jeg med sinne , men nå føler jeg at jeg har bare lyst å gi opp og leve et normalt liv selv igjen.

Jeg føler selv at det at det er feil å gi opp, fordi jeg elsker jenta , men jeg føler også at jeg ikke orker eller kan mer.
Jeg er også redd for hva som skjer med henne viss det blir slutt.
Hun har jo ikke noe sted å dra og heller ikke noe nettverk rundt seg som kan passe på henne.

Jeg stiller egentlig ikke noe spørsmål fordi jeg vet selv hva jeg kommer til å gjøre , men jeg har bare lyst til å høre en utenforståendes mening.


Mvh

Svar:

Hei

Det er alltid vanskelig når man opplever at noen man er glad sliter psykisk slik det du forteller at din samboer gjør. Du skriver ikke hva det er som feiler henne, men jeg kan godt forstå at du opplever det som vanskelig å være pårørende og ikke vite hva og hvordan man skal hjelpe denne personen. Det eneste man kan gjøre som pårørende er å være der for den personen som sliter, som en venn eller som en samboer. Være en støtte og noen som denne personen kan snakke med dersom hun ønsker det. Men for de som sliter psykisk er det ikke alltid at et slikt tilbud er noe som man er i stand til å benytte seg av, og det kan ofte gjøre til at personen føler seg enda mer ensom og avvist dersom man forsøker å tvinge henne til å snakke eller ta i mot hjelp.

Jeg kan ikke svare deg på hva du skal gjøre i din situasjon. Men jeg forstår problemstillingen. Om det å holde og og være der eller å avslutte forholdet. Du sier på den ene siden at du tenker at dette blir for mye for deg å håndtere og at du ønsker et normalt liv igjen selv og på den andre siden at du elsker denne jenta. Hva du skal gjøre må du bestemme deg selv for og kjenne selv på, men jeg både håper og tror at hun/dere kan få det bedre sammen på sikt dersom hun får den hjelpen hun har behov for.

Det høres ut som du har bestemt deg for hva du kommer til å gjøre, og et får være ditt valg. Men jeg råder deg til å tenke gjennom dette en gang til for det er et stort valg i ens liv. Snakk med noen som du stoler på om dette, fastlegen din for eksempel vil være en god samtalepartener for deg i denne situasjonen. Jeg ønsker uansett både deg og samboeren din lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake