Dette spørsmålet ble stilt 11.11.2009 og ble besvart 18.11.2009.

Spørsmål:

Hei!
Jeg har et lite problem i hverdagen. Jeg føler meg ofte som om jeg ikke har følelser for andre mennesker, det være seg sinne eller kjærlighet. Null og niks. Jeg har prøvd å finne ut litt om det på egenhånd, men det er lite eller ingenting jeg finner som virker å passe inn i situasjonen.

Sammen med dette har jeg blitt mer og mer slapp overfor skolen, jeg tenker ikke over konsekvenser så mye, og jeg har prestert å skaffe meg en smule gjeld. Verden er blitt som et sted hvor alt drukner i atmosfærisk støy og snø på TVen, og de eneste gangene det ikke er sånn er når jeg trener eller skriver musikk.

Hvorfor skjer dette? Er det et rimelig normalt pubertetsfenomen, eller er det noe man bør ta med til psykolog eller andre?

Innsendt av gutt 17 år

Svar:

Hei!

I ungdomstiden er det vanlig å ha det vanskelig med rare følelser, humørsvingninger, venneproblemer, dårlig selvbilde og problemer med å finne ut av sosialt liv og sånn. Det er veldig mange som har lignende problemer som det du har i ungdomstiden. De fleste som har det sånn som deg klarer til dels å skjule det godt slik at det er ikke så lett og se det utenpå dem. De tingene du synes er vanskelige nå er sånt som ordner seg med tiden etterhvert som du blir eldre.

Hovedgrunnen til at du sliter er at du er usikker på deg selv og hvem du er og hva som er dine sterke sider og hvordan du kan passe inn og finne din naturlige plass sammen med de andre. Det er slitsomt og vondt å ha det sånn så lenge det varer og dessverre er det en periode i livet som alle må gjennomleve for og komme videre i sin personlige utvikling. Noe av dette ubehaget må du derfor bare holde ut med og trøste deg selv med å tenke på at det er bare en kort periode i livet i den store sammenheng. Etterhvert kommer det til å bli mye bedre og være deg.

Jeg kjenner for lite til hvordan dine problemer arter seg til at jeg kan vurdere om dette er normale pubertetsproblemer eller om du i tillegg sliter med noe du bør ta opp med psykolog eller annet helsepersonell. Men uansett hva som er årsaken til det du sliter med, så er et slik at alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Du kan snakke med en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver eller en annen voksen du stoler på. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen.

Du kan også skaffe deg hjelp ved å kontakte fastlegen din.

Hvem som er fastlegen din finner du ut på fastlegetelefonen nr. 81059500, eller ved å gå inn på Helfo. Legen kan helt sikkert hjelpe deg i forhold til det du sliter med og han/hun hjelper deg også å finne fram til hvem du kan snakke med om sånne problemer som du har. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine lokale profesjonelle støttespillere her.

For å bli tatt på alvor og forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at foreldre, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

Hvis du synes det er vanskelig å fortelle dette til noen, så kan du begynne med og vise dem det du har skrevet her. Jeg synes du er flink til å beskrive problemene dine skriftlig og dette er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen for de som skal hjelpe deg. Det er veldig bra at du skriver inn hit. Dette er første skritt på veien til å skaffe deg hjelp sånn at du kan få det bedre.

Mens du venter på at du skal få det bedre kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Hold motet og håpet oppe. Du kommer til å få det bedre etter hvert når du hopper i det og skaffer deg hjelp. Lykke til!

Med vennlig hilsen fra psykologen

< Tilbake