Dette spørsmålet ble stilt 15.12.2008 og ble besvart 22.12.2008.

Spørsmål:

Dette innlegget, eller spørsmålet handler egentlig om forhold. Jeg er en jente på 16 år.

Jeg og kjæresten min har vært sammen snart i 8 måndter, og de to siste måndtene har vært harde. Jeg begynte på videregående i høst, og måtte flytte fra der jeg bodde, for der jeg egentlig bor har dem ikke videregående. Etter en liten stund flyttet kjæresten sammen med meg, så nå er vi samboere. Nå i ettertid tenker jeg på at vi ble samboere for tidlig, men det er ikke noe jeg angrer på. Jeg er glad for at jeg bor sammen med han, det er ikke det.

Problemet vårt er egentlig at vi har begge to forskjellige interesser. Som jeg sa tidligere så har problemene dukket opp de to siste måndtene. Jeg har ikke noe imot at han har de interessene han har, men nå er det blitt for mye. Jeg har flere ganger prøvd å ta det opp at når han er sammen med meg kan han begrense snakket om motoriserte ting, eller la vær. Han sa han skulle slutte med det, og heller fokusere på meg, men det skjedde aldri. Jeg føler jeg blir glemt av all denne snakkingen om hans interesser, og jeg prøver å få mer kvalitetstid sammen med han.

Han har sagt til meg hele tiden at vi må prøve å komme oss ut, og ikke sitte inne hele tiden. Jeg tok i mot det forslaget, gjorde det han ville gjøre. Godtok praten hans. Nå er det han som sitter inne hele tiden på datamaskinen og han er mye ute å holder på med sin interesse. Han drar ofte fra meg. Han sier i fra, men allikavel.

Jeg kommer hele tiden med forslag om hva vi kan gjøre, bare jeg og han, for kanskje å piffe opp forholde litt, og få litt kvalitetstid sammen, som det er blitt lite av i det siste. Det er hele tiden at vi er på besøk hos venner, eller venner er på besøk hos oss, og når jeg tar opp at jeg gjerne vil ha mer tid sammen med han, kanskje se en film, så sier han at jeg ikke kan nekte han å være sammen med de vennene han har. Etter det jeg mener, så mener jeg at jeg ikke nekter han det, jeg bare ber om mer tid bare sammen med han. Jeg savner da forholde vårt ble tatt godt vare på. Når han har tid til meg, så er det sex. Da kan han begynne å gi litt tid til meg.

Jeg har også foreslått at vi tar oss en liten pause. Han drar hjem til der han egentlig bor, mens jeg er her å konsentrere meg om skolen. Men han vil ikke dette. Jeg vil at vi skal klare å fikse på det forholde vi har, for det er noe helt spesielt. Jeg er skikkelig glad i han, og ønsker at han skal drive med det han liker å gjøre, men alt jeg ber om er å ta seg en liten pause fra det en eller annen gang, og vise at han virkeli bryr seg om meg. At jeg ikke bare er "puledokken hans".

Jeg sitter med et berg av følelser inni meg, aner ikke hvor jeg skal gjøre av dem. Hver gang jeg prøver å ta det opp, blir han sint og legger all skylden på meg. At det er jeg som aldri vil finne på noe (og da tenker han på om vi skal gjøre noe han er interessert i). Av og til så skjønner jeg meg ikke på han, det er nesten som om jeg er den lille bonusen hannes. Jeg har prøvd å snakke med bestevenninnene mine om dette, men de forstår ikke. Jeg prøver å følge rådene deres, om å snakke med han om det, men når jeg gjør det, ender det opp i krangel og sure miner. Jeg selv har et ganske stort temperamang og kort lunte, men jeg holder meg alltid rolig og prøver å ta det opp på en ordentlig måte. Det samme har han, så det blir ikke noe bedre ut av det for det om jeg holder meg rolig. Jeg føler at jeg prøver og prøver, men det er som å snakke til en vegg. Jeg vil bare så gjerne at det skal funke.

En natt for ikke så lenge siden tok jeg det opp. Jeg klarte å nå til han på en måte, forslo pause og sånn, men den pausen var ferdig samme natt. Jeg begynte å skrike for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje han føler vi er kommet så langt i forholde at venner og motoriserte ting skal settes like høyt som meg, eller høyere. Det er i hvertfall ikke sånn jeg føler deg. Jeg føler med mindre og mindre prioritert for hver dag som går. Håper du kan komme med noen virkelige smarte råd, for jeg aner ikke råd selv lenger. Om jeg ikke får fikset dette, er det kanskje like så greit å gjøre det harde: gjøre det slutt. Men tanken på det er, ja du vet.

Takk på forhånd. Mvh meg:)
(redigert)

Svar:

Hei

Dere trenger å prate, men kanskje med noen sammen med dere? Jeg tenker å få kartlagt skikkelig hva dere ønsker. Du kan for eksempel skrive ned hvordan du ønsker at hverdagen skal se ut. Hvor ofte vil du være bare med typen din, hvor mye tid trenger du alene, hvor mye tid ønsker du å tilbringe med venner og hva med skole arbeid? Tenk over hva du vil og skriv ned så du husker.

Den ekstra personen kan  for eksempel være helsesøster på skolen din? Ta typen din med og avtal en time med helsesøster. Det er mye lettere å prate sammen når man har en person der som kan holde tråden litt. Dere må også skjerpe dere mere og kanskje vil dere da lytte litt mer til hverandre? Oppsøk helsesøster og prat med henne /han. Helsestasjon for ungdom eller Utekontakten kan også brukes.

Sånn som dere har det nå er det ikke noen framtid for dere. Ro mellom dere er viktig, og det å kunne prate sammen er meget viktig for å få et forhold til å fungere. Så få litt hjelp av en voksen sånn at dere kan klare dere bedre i diskusjoner framover.

Dersom typen din ikke ønsker å være med så kan du oppsøke helsesøster alene og få litt råd der for hvordan sette opp en ønskeplan. Så vil kanskje typen din se nytte av disse samtalene etter hvert. Du viser iallefall at du tar forholdet på alvor og at du virkelig ønsker at det skal kunne fungere godt mellom dere. Få hjelp, det er nok best for dere. Lykke til og ha en flott juleferie sammen

Hilsen helsesøster

< Tilbake