Dette spørsmålet ble stilt 28.11.2008 og ble besvart 3.12.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
hei!
jeg er en jente på 13 år som har to spørsmål til deg!
egentlig er det bare et, men de handler om to personer!
jeg har en bestevenn som er like gammel som meg!
hun har likt en gutt siden sjette klasse, og jeg fikk vite for ikke sålenge siden at han ikke likte hun tilbake!
hun har vært lei seg siden og jeg prøver å hjelpe henne.
seltillitten har vært ganske bra til dette skjedde.
har du noen tips til hva jeg bør gjøre=?
hun bare sier at livet ikke har noen mening og er negativ til alt! jeg føler meg så slem, siden det var jeg som sa det til henne.. men jeg tenkte det var bedre at hun hørte det fra meg enn fra han!
det andre spørsmålet handler om det samme, det gjelder ei anna og hun tar ting mye tyngre enn det som er vanlig!
hun sliter med å få skikkelige venner.. hun går til noe som heter "BUP" men jeg føler at jeg har all skylden!
jeg har snakket med mamma om det og hun mener det ikke er min feil!
men vær gang hun spør en helg om jeg kan overnatte hos hun og jeg ikkje kan eller har lyst så sier hun at jeg svikter henne!
hun er og noen år eldre enn meg
men jeg trodde det skulle bli bedre når hun fikk kjæreste, men det funket ikkej! han hadde vært utro og masse sånne greier! men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg prøver å hjelpe henne og hvær gang jeg ikke kan gjør hun sånn att jeg får dårlig samvittighet!
pleas hjelp meg jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg orker snartt ikke mer!
(redigert)
(Vennskap)Svar:
Kjære jente 13år!
Du er tydeligvis en jente som føler ansvar for at dine venninner skal ha det bra og du får dårlig samvittighet når det ikke går så bra for dem.
Jeg er enig med deg i at det var fint at du kunne fortelle venninnen din at ikke var forelsket i henne. Og det er ikke din skyld at han ikke er det! Du var heller ikke slem selv om du fortalte henne det. Hun har det vondt nå, og det er naturlig. Du skal bare ikke gi henne opp, vær sammen med henne, trøst henne og prøv å få henne med deg ut på andre ting som hun liker og har glede av, slik at hun kan møte andre, det er den beste medisinen. Du har bare vært en god venninne som bare ville hennes beste, og følelsene mellom to personer er ikke noe du kan gjøre noe med og det er heller ikke ditt ansvar.
Når det gjelder din andre venninne så er det heller ikke du som har skylden for at hun har det vanskelig og at hun trenger hjelp fra BUP. Det er helt sikkert andre ting som gjør dette og at hun kan ha det vanskelig på andre områder som kanskje ikke du vet om.
Og du svikter henne ikke selv om det ikke alltid passer for deg å være sammen med henne når det passer henne. Men jeg kan skjønne at hun kan føle det sånn, siden hun betrakter deg som en god venninne. Kanskje du skal snakke om henne en gang hvor hun ikke er sint på deg og bebreider deg for at du ikke vil være sammen med henne. Fortell henne hvordan du føler det når hun kommer med slike beskyldninger og hva det gjør med deg. Kanskje kan det være en idé å planlegge overnattinger hos hverandre i god tid, og da også ved å fortelle henne at du også har andre ting å gjøre noen helger. Hun er sikkert trygg på deg og vil gjerne at du skal være der for henne alltid når hun har behov for det, men hun skjønner sikkert at sånn kan det ikke være. Jeg er helt enig med moren din , at det er ikke din skyld at hun har problemer. Noen mennesker er mer sårbare for belastninger enn andre, og det kan være menge ting i hennes liv som påvirker hennes psykiske helse. Dette skriver du ikke noe om, og derfor kan jeg heller ikke skrive noe omkring dette.
Det er sikkert godt for henne om du kan være sammen med henne, men kjenn også på at du ikke skal bli tappet av krefter og ta på deg skyden for at hun har problemer og at dette blir for mye for deg.
Kanskje kan det være lurt om dere sammen kan snakke med helsesøster på skolen om dette? I og med at heller ikke du skriver så mye omkring dette, kan det være at du også kan ha behov for å kunne snakke med noen ?? Helsesøster? En lærer? Moren din? eller eventuelt andre du har tillit til.
Vennlig hilsen helsesøster
< Tilbake