Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 22.11.2008 og ble besvart 28.11.2008.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 15 år som sliter veldig mye i livet, jeg må prestere på skolen, på fotball og overalt nesten, også må jeg også passe på mine søsken. Mamma har en jobb og det har min "pappa" også, vil helst ikke kalle han min pappa! Nylig fant jeg ut min pappa har vært eller er utro, han er forelsket i en annen jente fra vårt hjemland. De snakka på et annet språk som pappa trodde jeg ikke kunne men jeg forsto alt. Masse skjedde, jeg klarer ikke få ut alt, sitter her og gråter . sorry. Men jeg har også fått selvmordstanker, jeg føler jeg ikke vil leve lenger når jeg som 15 åring har så mye og tenke på..

Hilsen meg :(

håper dette ikke ble alt for langt.

(Familie)

Svar:

Hei!

Jeg skjønner godt at du er fortvilet og sliter med livet og ikke orker mer. Du har hatt altfor store belastninger i ditt unge liv. Alt det du har opplevd har rett og slett blitt for mye for deg. Du har helt normale reaksjoner i forhold til den situasjonen du er i. Selvmordstanker og tanker om at du ikke vil leve lenger når du har så mye å tenke på, er på en måte tanker og ønsker om og slippe og måtte streve og slite og ha det så tungt som du har. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Hvis du får hjelp og støtte slik at du får det bedre, så får du lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe med slike problematiske reaksjoner og tanker slik at de ikke fortsetter å plage deg i framtiden. Ved å bearbeide dine reaksjoner gjennom samtaler med en god samtalepartner, kan du få det mye bedre og lettere i livet ditt. Det hjelper å snakke med noen fordi det er slik at problemer og bekymringer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Jeg tror du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker med noen om dette. Du kan få hjelp ved å snakke med helsesøster, en lærer, rådgiver eller en annen voksen du kjenner. Du kan også få hjelp ved å snakke med fastlegen din. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 810 59 500 eller ved å gå inn på www.nav.no  og videre inn på linken til fastlegeordningen. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : http://www.unghelse.no

Mange som har opplevd vonde ting har det som deg og har ikke lyst til noen ting og vil bare stenge seg inne og ikke snakke om det. Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med til hjelperne dine, så kan du begynne med og vise dem det du har skrevet her. Du kan også prøve å skrive mer detaljert, som dagboksnotater eller lignende. Slikt skriftlig materiale er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen for de som skal hjelpe deg.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er fryktelig vanskelig eller flaut å snakke om det de sliter med eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte av seg selv. Dessverre er det ikke slik at foreldre, lærere, helsesøster, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

Ikke gi opp! Du kommer til å kommer til å få det bedre etterhvert når du oppsøker hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut