Dette spørsmålet ble stilt 8.11.2009 og ble besvart 13.11.2009.

Spørsmål:

Hei Klara. Jeg trenger desperat hjelp. Jeg og kjæresten min har vært sammen i over ett år. får ett par mnder siden fikk jeg vite at jeg var gravid. Jeg er 3 mnder på vei. Jeg har bestemt meg for å beholde barnet selv om det ikke er det samrteste jeg bør gjøre i denne sitvasjonen her. Jeg blir ikke 18 før neste år. Han er 2o og jeg er 17 nå. Vi har ikke noe særlig stabilt forhold. jeg vil gjør det slutt, men jeg er
så sinnsykt gla i ham tross alt det han har gjort mot meg. Når jeg fant ut at jeg var blitt gravid begynnte det å ta sjikkelig av. Han skjellte meg ut på det groveste å håpte at både jeg og ungen skulle dø. Han har kalt meg hore,stygg,dum,idiot osv bare på noen timer. Dette pleier å skje så å si hvær dag. Jeg føler meg hjelpesløs. Han har truet meg, slått meg, skubbet meg, presst meg opp mot veggen. Han føler han har makt over meg og kan så å si gjøre hva han vil med meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror kanskje att dette har skadet både meg og barnet mitt psykisk. Barnet er hvær dag utsatt for stress. Jeg skal på ultralyd om en mnde, å jeg er livredd for at det skal vise at det har gjort noe skade på ungen. Alt han har utsatt meg for liksom..
Jeg klarer ikke gjøre det slutt, men jeg må. Han vil gjøre det slutt selv tror jeg. Han sier jeg ødlegger ham, å når han sier vi bør gå vært til vårt, så kommer jeg bare krypende tilbake. Han har hatt denne makten over meg så lenge, at jeg ikke ser noen annen utvei. jeg klarer ikke fungere sjikkelig. Jeg er også redd at viss han går ifra meg sånn så kommer jeg til å havne på galt spor. jeg vet jo jeg tenger ham, men fortjener jeg dette?

håper du kan svare meg fort.. Mvh redd jente.

Svar:

Hei!

Ingen fortjener å bli behandlet slik at andre. Han har ingen rett til å være voldelig verbalt eller fysisk overfor deg. Dersom det slik du forteller om, så må du få hjelp til å komme deg ut av det så fort som mulig. Du har viktigere ting å tenke på i livet ditt her og nå, og skal ikke behøve å være utsatt for et slikt misbruk i fra en kjæreste. Dersom han virkelig var en kjæreste og moden, så ville han tatt sitt ansvar og støtte og hjulpet deg. Det er det du trenger nå!

Det du må huske på, er at det alltid er en utvei og at du vil få hjelp. Det du må gjøre er å tørre å snakke med noen om hvordan du har det. Det kan være lurt å snakke med sine foreldre, dersom du har et godt forhold til dem. De vil kunne gi deg den støtte du trenger til å bryte ut. Du kan også snakke med helsesøster om dette, og få hjelp til å stå i det mens bruddet står på. Du vil sikkert trenge moralsk støtte og omsorg for å tørre å bryter ut.
Slik du har det nå, skal du ikke ha det. Det er som du selv sier ikke bra verken for deg eller for fosteret. Du skal imidlertid ikke være redd for at fosteret ditt tar skade. Du vil nok så se et helt friskt og fint lite foster når du er på ultralyd.

Du kan også snakke med jordmor om hvordan du har det, slik at du kan få råd om hvordan du beste mulig kan ta vare på deg selv og den lille i magen under svangerskapet. Det kommer også en tid etter svangerskapet, og det kan være greit å allerede nå begynne å legge planer for hvordan du vil ha det, og tenke på at du skal klare deg selv.
Du må huske på at det er mange rundt deg som vil hjelpe og støtte deg når du tar skrittet ut av forholdet. Du vil ikke være alene, og du vil kanskje til og med kjenne en stor lettelse når du endelige bestemmer deg for å bryte ut.
Det er ingen som kan bestemme over ditt liv, og din kjæreste har ingen makt til å si hva du skal eller ikke skal gjøre. Snakk med en du stoler på, og få hjelp til å bryte ut av dette, slik at du kan ta vare på deg selv, og bygge deg opp igjen og få styrke til å stå i hverdagen.
Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake