Dette spørsmålet ble stilt 7.12.2008 og ble besvart 12.12.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei, jeg er en gutt i en alder av 25, og er pendler (grunnet forholdet).
Min kjæreste og jeg har pause nå, hun sier hun ikke er sikker på følelsene sine overfor meg. Hun bor nå hos sine foreldre. Jeg bor i leiligheten. Vi har et lite barn sammen som bor mest hos henne.
Etter fødselen endret hun seg. Ble redd, usikker og noe jeg tror deprimert. Jeg selv lider av dette fra jeg var 10-13 år.
Jeg har ikke hatt en jobb siden vi trefftes, jeg gikk på voksenskole, fikk utdannet meg, men angsten hindret meg i å få jobb. Jeg er overvektig, men hun sier det ikke bryr henne. Hun er bare usikker på følelsene. Sex har det ikke vært siden6-7 mnd inn i svangerskapet. Jeg føler at jeg er skyld i dette, fordi jeg ikke har hatt eller har jobb. Jeg går til psykolog og er motivert som fy til å skaffe meg jobb, på grunn av henne og barnet. Jeg holder til og med å prøver å skaffe meg en jobb. Hun vil ikke kalle meg kjæresten hennes, fordi hun ikke føler seg komfortabel med det, men har sagt seg enig i å prøve å flytte sammen i en ny leilighet. Vi har aldri hatt eget sted, men prøvd. Hva skjer?
Kan noen hjelpe meg, jeg er redd for at det tar slutt, jeg er lei, men elsker henne og vil jobbe med forholdet enda mer for å få det til å virke.
Jeg har dog også kranglet med hennes far før ,men tror ikke det er grunnen. Hun er veldig følelsesmenneske.
Og jeg kan sutre mye over hvor fælt jeg har det, men jeg støtter og henne ofte. Hun har vært av og på plaget av sykdom eller skade siden fødselen, der hun attpåtil hadde gedigen svangerskaps forgiftning. Men jeg har alltid vært der for henne....alltid inntil jeg for noen mnd siden sa jeg flyttet tilbake til byen for å jobbe med Nav og psykolog, nå pendler jeg. Noen ide om hva som skjer? Med henne? Jeg er fortvila.
mvh Bekymra
(redigert)
(Kjærlighetssorg)Svar:
Hei!
Jeg skjønner godt at du er fortvila og ikke forstår hva som skjer. Det er alltid trist og forvirrende å oppleve samlivsbrudd når du ikke vil det selv. For å få vite hva det er som skjer med henne, er det nødvendig at du snakker med henne. Det er kun hun selv som kan gi deg svaret på det du lurer på omkring det som skjer med henne og det hun gjør.
For å få hjelp til å jobbe med forholdet og finne ut om det er mulig å få det til å virke, så kan dere be om hjelp på familievernkontoret. Det kan være til god nytte å oppsøke familievernkontoret uansett om dere kommer til å få forholdet til å virke igjen eller ikke. Der kan dere få hjelp til å samarbeide på en god måte omkring alt som har å gjøe med deres felles barn. Og det er nyttig med gode råd i forhold til dette enten dere skal fortsette å bo sammen eller ikke.
Du finner fram til nærmeste familiekontor ved å gå inn på www.bufetat.no.
Jeg foreslår også at du snakker om denne situasjonen med psykologen din og ber om hjelp hos psykologen til å finne ut av situasjonen.
Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake