Dette spørsmålet ble stilt 15.11.2008 og ble besvart 21.11.2008.

Spørsmål:

JENTE,16ÅR :)

Kjæresten min & jeg har vært sammen siden 1 august i 07. :)
Det første året var alt perfekt, vi krangla aldri,vi gjorde alt for hverandre, sa"elsker deg" mange ganger om dagen.
Og siden vi bor 3 timer ifra hverandre så sendte vi mye meld og ringte hverandre ofte!

MEN, i de siste to- tre mnd har han virka så anneledes, liksom det virker ut som han driter i meg.
Kan jo gi noen eks; Foreldra hans henta meg her om dagen når jeg skulle til han, da orka han ikke å bli med.
Jeg spør ofte om vi skal se en film og kose oss sammen, men da får jeg bare det standar svarer; skal bare ordne noe på PC`n først (noe som tar tid)
Hver gang jeg kommer til han ( alltid jeg som kommer til han) så sitter han på pc i mange timer. Sånn var det ikke før, da kunne vi ligge i senga å bare se på hverandre og smile.
alt var så godt den gang!
Også andre eks; han sier ikke så ofte elsker deg,jentami lengere. Og her om dagen måtte jeg gå ned til han (hadde vært hos ei vennine som bor halv time ifra han) så var det seint så jeg ringte han å spurte om han kunne møte meg,men det gadd han ikke.
Jeg mener ikke att han skal gjøre alt jeg sier,men han gidder IKKE NOE, SÅ SI.
I ett år har jeg reist til han hver eneste helg.
Jeg begynner å bli sliten i hodet, jeg vet ikke hva han vil.
Han tatt det opp noen ganger, å sakt att jeg gir og gir,men får så utrolig lite tilbake. men han skjønner ikke hva han gjør feil, og beskytter seg selv.

I de siste mnd har jeg tenkt tanken på å slå opp,men klarer lissm ikke helt det heller, for jeg elsker kjæresten min over all, selvom han ikke gjør en dritt.
Jeg lager mat til han, maserer han, ringer han, sender han meld, kommer til han hver helg, støtter han & alt det en kjæreste skal gjøre egentlig!
Det virker ut som han tar meg forgitt, eller hva jeg skal si. Han vet hvor mye jeg elsker han, så han kan bare sitte flere timer på PC & ikke gjøre noe for jeg er der alikevell.

Hva skal jeg gjøre?
Bør jeg slå opp?
Håper på svar.

(redigert)

Svar:

Hei!

Dersom man skal få et forhold til å fungere, så man gi begge veier. Slik du beskriver det forholdet dere har, så virker det som om du gir mye av deg selv og at han ikke helt ser at dere begge må gi for å få dette til å fungere. Det er klart at du vil gå litt på veggen når du føler at dette ikke stiller til dine forventninger og ønsker for hvordan forholdet skal være.
Du snakker med han, men han ser ikke det du ser. Kanskje du må gripe det an på en annen måte. I stedet for å si hva du vil og hva du føler, kan du prøve å snu det til hvordan han opplever forholdet, hva han har av forventninger og drømmer, og hvordan dere to som par kan få det til å bli en godt forhold.
Jeg forstår godt at du tenker tanken på brudd, men at det er vanskelig.
Kanskje løsningen kan være at du holder deg borte et par helger, og ikke drar til han. På en eller annen måte må du få han til å våkne og se hva som skjer, eller vil han til slutt miste deg. Du skal ikke se bort i fra at han tar deg for gitt. Derfor kan han ha godt av å kjenne på hva som skjer når du ikke kommer eller er der slik han er så vant til. Så kan du ta samtalen med han igjen, om hvordan du har hatt det og hva du tenker og føler.
Dersom du ikke tar tak i dette, vil dine følelser endre seg, og til slutt kommer du så langt at du klarer å sette tankene om brudd ut i livet.
Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake