Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 2.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Heisann.

Oppigjennom tidene har jeg vært ei veldig stille jente. Jeg er sjenert som dagen er lang og natten svart på vinterstider. I spesielle anledninger er jeg ikke sjenert, men jeg finner absolutt INGENTING å snakke om. Og kommer det først noe i tankene, klarer jeg ikke å få det ut. Dette begynner å bli veldig irriterende da dette er ungdomstiden min og jeg skulle ha vært ute med venner i stedet for å sitte hjemme og sture foran PC-skjermen. Jeg er lei, sykt lei. Men samtidig er jeg redd for å begynne å snakke når jeg samtidig har lyst. Hva i huleste er det med meg? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt denne sjenertheten? Merker også at jeg melder meg inn i grupper på nettby som ikke er så positive, hvorfor jeg gjør det, aner jeg ikke. Begynte vel med at jeg skulle prøve å skremme bort noen. Eller en.. det virker egentlig helt sprøtt nå, men... slik går det da altså. Skal jeg bare slutte? Har lyst til å bli positiv og glad og nyte livet, istedet for å se ut som en for emosjonell person.

Jeg kan vel forklare deg litt..
Jeg var for et år siden, ikke det engang, kanskje et halvår, veldig stille. Jeg gikk veldig mye for meg selv. Jeg har glemt grunnen for hvorfor jeg begynte med det. Men jeg var vel lei av å ha venner som egentlig ikke var venner. Vi baksnakket(noe vi enda gjør, og jeg er lei...), kranglet og rett og slett gikk hverandre på nervene. Dette gikk meg til hodet og jeg fikk nok. Dette er veldig lenge side. Flere år, men sitter enda i kroppen. Jeg ble veldig glad da jeg klarte å få kontakt med dem igjen. Jeg er skuffet over meg selv, over at jeg ikke gjorde dette før. Jeg har også hørt noen meninger som høres krenkende ut for meg. Kan dette være en grunn for at jeg ikke klarer å åpne meg?

Gå tilbake noen år, du som seksten åring. Hva ville du ha gjort om du var sjenert? Jeg har lyst til å gjøre noe med det og har lest etter tips på internett. Som å snakke når du egentlig ikke føler for det, men det virker ikke.. Selv i skolesammenheng og ellers. Så jeg tenkte... har du noen forslag?

Innsendt av jente 16 år

(Selvutvikling)

Svar:

Hei!

Det en del ting du kan gjøre for å prøve og få det litt lettere på det sosiale området og bli mer åpen og mindre sjenert. Jeg tror at du kommer til å få det bedre hvis du gjør noe aktivt for og finne nye bekjentskaper eller ta initiativet til å gjøre noen praktiske aktiviteter sammen med noen av de du allerede kjenner. Du kan f.eks. melde deg inn i en annen form for klubb eller forening eller gå på et kurs av et eller annet slag. Ta gjerne sjansen på å lære deg noe nytt. Det er både morsomt og forfriskende. Og når du gjør nye ting er det også lettere for deg å komme ut av gamle mønster når det gjelder oppførsel også.

Det er ikke nødvendig at du gjør noe som du er veldig interessert i eller tenker at du må finne en hobby som du skal ha resten av livet. Det aller viktigste i denne sammenhengen er å komme igang med aktiviteter som fører deg i kontakt med andre mennesker av forskjellig slag om du kan øve deg på å kommunisere med.

For å finne fram til de ulike mulighetene for fritidsaktiviteter, hobbyer og kurs der du bor, kan du be om hjelp hos helsesøster, på biblioteket eller hos kommunen. Og så kan du søke på nettet. Du kan også be foreldrene dine, helsesøster eller en lærer om hjelp til å komme kontakt med den fritidsaktiviteten du vil drive med.

Når du kommer i kontakt med andre gjennom felles aktiviteter, kan du benytte anledningen til å innlede nærmere bekjentskap og venneskap med noen av de du treffer etterhvert. For å innlede nærmere bekjentskap med noen, enten det er en jente eller gutt, har jeg følgende råd. Alle liker å få hyggelig oppmerksomhet og bli sett og hørt på en positiv måte, så hvis du gir andre dette kommer de til og like deg. Det er ikke nødvendig at du sier så mye selv eller at det du sier er spesielt morsomt eller interessant. Det viktigste er at du fokuserer på å få den andre til å snakke om seg selv og sitt.

Du kan ta kontakt med den du vil bli kjent med og snakke med han/henne om noe du vet han/hun er interessert i. Spør henne og vis interesse for noe han/hun er opptatt av og kan en del om. Ofte er den letteste måten å bli kjent med andre på og oppsøke felles aktiviteter og gjøre noe sammen. Så finn ut hva andre gjør på fritiden og dukk opp der og delta.

Når dere kommer mer i snakk, så er det bra om du av og til sier noe positivt om den andre, noe han/hun har gjort, noe anerkjennende om noe en annen sier eller mener eller noe han/hun har på seg eller noe positivt ved utseendet f.eks. Du kommer langt med å være en positiv og interessert lytter. Det er ikke nødvendig at du sier så mye selv eller er spesielt morsom eller underholdende eller sier noe lurt. Når du får en annen til å føle seg vel og han/hun får positive tanker om seg selv, så kommer han/hun også til å få positive tanker om deg og føle seg vel i ditt selskap når du får han/henne til og føle seg sånn.

Og når dere er blitt litt kjent, så kan du ta initiativ til at dere kan gjøre ting sammen. Du kan foreslå en tur på kino, en konsert, delta på et kurs, dra på fisketur gjøre noe sammen av aktiviteter som er mulig der dere bor.

For å se mindre reservert og sjenert ut, kan du være bevisst på å ha ofte blikkontakt med de du snakker med og holde hodet hevet og smile ofte til de du har omkring deg.

Det vil også helt sikkert hjelpe slik at du får bedre selvfølelse hvis du jobber med å ha en positiv monolog med deg selv. Den enkleste måten å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig.

Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger:"jeg er bra nok som jeg er", "jeg er meg selv og jeg er flott", "det kommer til å gå bra", "det er ikke så nøye", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg.

Det kan være til god hjelp at du jobber med å finne fram til noen slike enkle, oppmuntrende setninger og skriver dem ned på lapper som du henger opp f.eks. på speilet på badet og andre steder du ser ofte. Still deg opp foran speilet og si disse setningene til deg selv. Det virker litt uvant til å begynne med, men det virker helt sikkert positivt etter hvert. Husk at øvelse gjør mester, og du trenger MYE og OFTE trening på dette.

Det finnes en rekke selvhjelpsbøker der du kan hente gode råd og tips når det gjelder å jobbe med forbedring av negative tankemønstre og forbedring av selvfølelsen. Jeg kan her tipse om noen slike bøker:

Mia Törnblom: "Selvfølelse nå!"

David D. Burns: "Tenk deg glad!"

Erik Møller: "peppeffekten. Lev livet slik du vil!"

Andries J. Kroese: "Oppnå mer med mindre stress"

Det finnes mange andre lignende bøker og du kan sikkert hente flere tips til godt lesestoff på dette området ved å spørre på biblioteket eller en bokhandel.

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen fra psykologen

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut