Dette spørsmålet ble stilt 4.12.2008 og ble besvart 11.12.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei. Jeg tror jeg trenger din mening og hjelp. Jeg har hatt kjæreste i noen år nå,det har vært litt av og på pga utroskap fra hans side. Jeg trodde dette her var gutten i mitt liv som overgikk alle mine fantasier og drømmer men nå er jeg usikker. Det er en god stund siden han har hatt seg med noen andre nå, en god stund fordi han virkelig skal skjerpe seg men jeg stoler ikke på han. Jeg trodde han alltid kom til å være der for meg, enten jeg var trist eller lei og jeg trenger så fælt den gutten. Nå driver han med dop og jeg betyr ingenting lenger han er med andre jenter isteden for meg(jentenvenner). Holder ingen avtaler og gir rett og slett faen. Alle venner sier han er forelsket i dopet. Jeg kan ikke leve med dette her, jeg kan ikke leve med at en person jeg trodde var høydepunktet i livet mitt, ikke lenger er det fordi han velger alt annet ovenfor meg. Jeg kjenner jeg blir kvalm langt ned i magen bare av å skrive dette. Jeg har hatt mye psykiske problemer etter alt som jeg har gått igjennom bare for han. Nå har det kommet til det punktet at jeg er så knytta at jeg klarer ikke slippe tak, uansett om han har gjort noe galt så er det jeg som kommer å sier «unnskyld» for at jeg bare trenger i ligge i armene hans. Han er ikke lenger den gutten jeg ble forelsket i, men føler en veldig knyttning til han. Som jeg aldri kan tenke meg at jeg kommer til å føle for noen andre igjen. Nå føler jeg at jeg har fått traumer og hele denne pakken etter utroskapet og løgner.
Og jeg får vondt inni meg bare av å tenke på hvor mye jeg må ha bært på. Jeg er kun 16år så det blir egentlig i det meste laget for meg. Jeg har satt tankene så høyt at jeg har trodd jeg skal gifte meg med han. Han er faktisk EGENTLIG den beste gutten i verden, når han ikke ruser seg. Da gjør han alt for meg, og koser meg til jeg blir grønn. Han elsker nok meg også, men jeg føler det ikke lenger. Føler jeg blir satt på sidelinja og må stå og se på. Han kommer kun til meg når han trenger trøst og dvs. Vi hadde en gang verdens beste forhold og vi kan forsatt ha det. Men jeg er psykisk knekt, jeg skulle så ønske jeg orket mer. Men jeg gjør det ikke, hva skal jeg gjøre når jeg har prøvd så mange ganger å glemme han, og jeg har alltid gitt opp for det er umulig. Jeg stenger meg inne, spiser ikke går ikke på skolen blir sur på alle, gråter hele tiden og noen ganger kaster opp for det gjør så vondt.
Hvordan skal jeg ta første steg, og hva med den dagen han finner en annen. Det kan jeg ikke leve med. Før hadde jeg spiseforstyrelser fordi jeg var så deprimert pga han. Jeg følte meg aldri bra nok.
Jeg tror han prøver å få meg til å få dårlig samvittighet hele tiden, for når jeg kjefter sier han bare ok ok ok. Ikke noe respons å da ender jeg opp med å føle meg dum. Jeg føler meg dum om jeg sier ifra om noe om jeg kjefter hva som helst, for han gir meg den følelsen av at jeg faktisk er dum.
Hjelp meg
(Kjæresteforhold)Svar:
Hei!
Jeg skjønner godt at du er usikker på dette forholdet og fortvilet og ikke orker å ha det slik mer. Det du forteller om her er normale reaksjoner etter at du har opplevd at en du stolte på har sviktet deg og oppført seg svært hensynsløst og dårlig mot deg. I en slik situasjon er det vanlig å få tanker og følelser som det at du føler deg psykisk knekt, ikke bra nok og dum osv. I denne første tiden når du forsøker å rive deg løs fra tilknytningen du føler til han, oppleves tapet av kjæresteforholdet så sterkt og overveldende at det er vanskelig for deg å tenke at dette kan gå over. Men det kommer det til å gjøre. Helt sikkert. Etterhvert som du får hjelp og støtte til å bearbeide det som har skjedd, så kommer situasjonen til å bli bedre og du får det lettere i det daglige.
Jeg vil at du skal vite at måten denne gutten har behandlet deg på, er helt og holdent hans ansvar. Det at han oppfører seg dårlig, bryter avtaler, er utro og svikter deg har ingenting med deg å gjøre. Ingen egenskaper ved deg gjør at du har fortjent at noen behandler deg så hensynsløst og forferdelig som dette. Jeg tenker at vennene dine har rett i at han er forelsket i dopet og at det går foran alt annet. Og du har rett i dine observasjoner om at han ikke er den gutten du ble forelsket i til å begynne med i forholdet. Dop forandrer folk. Slik han behandler deg nå er slik han kommer til å behandle deg i framtiden også hvis du fortsetter å være der for han.
Jeg er enig med deg i at dette de belastningene du har opplevd i dette forholdet er i meste laget for det en 16-åring skal tåle. Dette er altfor mye for deg og det er for tungt og vanskelig til at du kan komme deg ut av det på egen hånd. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du skaffer deg hjelp til å takle situasjonen, rive deg løs fra han og komme deg på beina igjen.
Denne dårlige erfaringen med denne gutten skal ikke ødelegge livet ditt framover. Når du skaffer deg hjelp og støtte klarer du etterhvert å fortsette med ditt vanlige dagligliv igjen. Du kan skaffe deg hjelp ved å snakke med helsesøster, fastlegen, en av foreldrene dine, rådgiver eller en lærer. Be dem om å støtte deg i å gjenoppta et vanlig dagligliv med skole og fritidsaktiviteter så snart som mulig. Selv om du føler at du ikke orker noe og bare vil ha fred og holde deg for deg selv, så er det bra for deg å komme i aktivitet og gjøre ting som får tankene dine bort fra han og alt det vonde han har gjort deg.
Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på http://www.nav.no/ og videre inn på linken til fastlegeordningen. Fastlegen din kan sannsynligvis hjelpe deg med dine problemer eller han kan henvise deg til andre instanser som kan hjelpe deg. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : http://www.unghelse.no/
Hvis du syns det er vanskelig å forklare hva du sliter med til de som skal hjelpe deg, kan du begynne med å vise dem det du har skrevet her. Dette er et godt utgangspunkt for de som skal sette seg inn i din situasjon.
Ikke gi opp! Du kommer til å få det bedre og lettere når du oppsøker hjelp.
Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake