Dette spørsmålet ble stilt 28.11.2008 og ble besvart 1.12.2008.

Spørsmål:

heisann.. jente på 18 år her... sier det rett ut: jeg er redd for typen min. vi har vært sammen i nesten et år og er nå forlovet. først så var han(selvfølgelig!) men etter noen måneder begynte han å vise psykopatiske trekk.... jeg veit at han har ADHD, angst, depresjoner og hatt div. rusproblemer. han har også vært innen barnevernet, har skilte foreldre, far som er alkoholiker. han er litt eldre enn meg. bor hjemme hos moren og stefaren.. (har søsken med ahdh, og det smeller i ganske mange dører når jeg er der, og derfor syns foreldrene det er så behagelig når jeg er der, for jeg er så rolig og stille) de trekka han viser er; sykelig sjalusi(får jeg melding fra noen skal han vite hvem det er fra, SKAL sjekke skolepc'n min for å se om jeg har vært på nettby, facebook, myspace, deiligst, osv som jeg ikke FÅR LOV TIL, han truer med å banke alle som prøver seg på meg, bare de ser på meg, og veit han at jeg er i byen, skal han vite hvem jeg er med til enhver tid. er jeg aleine, og prater i tlf med han, og hører at jeg sier noe som ikke er til han(f.eks. hilser på noen) blir han sur for jeg sa jo jeg var aleine. og jeg får ikke lov å være med bestekameraten min; nettopp fordi han er gutt og vi er så gode venner) han ljuger(sier bl.a. at han har sendt torpedoer på den og den, men jeg veit at de ikke har fått bank eller har blitt trua)og når vi krangler, skylder han alltid på meg for noe dumt jeg har gjort(f.eks. ikke fortalt at noen har prøvd seg på meg, jeg har så klart avslått, men jeg MÅ si ifra om alt sånt) truer med å ta livet sitt om det blir slutt, eller skade andre, eller bli kriminell igjen(jeg har fått han bort fra det kriminelle... og om han gjør noe sånt veit jeg jo selvfølgelig at det ikke er min skyld) og han maser om sex, sex og atter sex hele tida. jeg har mista lysta så fryktelig i det siste, men sier jeg at jeg ikke føler for det sier han at jeg ikke liker han og ikke er glad i han. og jeg føler det som et overgrep, jeg har jo ikke lyst.. så det er jo det. men for å ikke bli sur later jeg på en måte som om jeg blir kåt... høres skikkelig harry ut... og svarer jeg ikke på meldinger som "er du min for evig?" da klikker det for han.... 

Nylig begynte han å bli fysisk mot meg.. dytta meg inn i en vegg, fordi jeg å ei venninne hadde vært borte på do i en halvtime(vi er jenter, vi skravler!) antagelig trodde han at jeg hadde snakka om han, for det får jeg ihvertfall ikke lov til! da tar han livet av noen, sier han..... ikke det at jeg tror helt på det, men det skremmer meg jo... og han maser om at jeg skal vise hele verden at jeg elsker ham.. skrive hilsen til han i avisa og sånt, fordi han har gjort det til meg..... det er så slitsomt.. jeg går til kognitiv helsesøster annenhver uke, så får jo litt hjelp der... så veit lixm ikke helt hvorfor jeg sier det til dere her.. jeg snakker jo med hu, og tanta mi, og kameraten min... tanta mi har sjøl vært sammen med to psykopater(altså med diagnosen.. eller, de fikk det etter at hu var sammen med dem)så har jo mange å snakke med, som forstår... jeg er så utslitt for tida.. går på videregående, og har planer om å gå 6 år på høyskole, lagnt unna der han bor... og han vil IKKE flytte, for bare der han har jobb som noen har bruk for han.. og siden jeg skal gå på skole er han også sur for da vil ikke jeg ha unge, noe han maser om konstant... jeg veit jeg ikke burde være sammen med han, men det er absolutt ikke så lett å komme seg ut.... har bare lyst til å skrike å slå for tida... er så vanskelig.....

(redigert)

Svar:

Hei.

Dette spørsmålet har blitt stilt mer enn én gang. Ett av disse spørsmålene har blitt sendt videre til en fagperson og vil bli besvart innen en uke.

Hilsen driftsansvarlig

< Tilbake