Dette spørsmålet ble stilt 20.11.2008 og ble besvart 27.11.2008.

Spørsmål:

Hei klara klok. Jeg er ei jente på 19 som har noen problemer fortida. Jeg flytta for 2 måneder siden til utlandet for å studere. Jeg har 2 år med skole foran meg og jeg føler jeg sliter. Da jeg kom hit hadde jeg verken familie, venner eller noen bekjente her. Ingen kontakter. Jeg har funnet meg en deltidsjobb og møter også andre studenter på kurset, men det er så vanskelig å komme i prat med folk. Jeg er yngre enn de fleste og folk er liksom delt i "grupper" og det er ikke lett å få noe kontakt med disse "gruppene" heller. Jeg føler meg rett og slett veldig utenfor. Når vi har diskusjoner i undervisningen og må finne noen å jobbe med, er det ingen som vil jobbe med meg selv om læreren skryter av arbeidet mitt. Jeg har vanskeligheter med å komme i prat med folk og det har jeg egentlig alltid vært, men pleide å ha så mange venner at det var ikke noe problem. Jeg er ikke så glad i å snakke og klarer ikke helt å finne noe gøy å snakke om med folk jeg knapt kjenner. Folk er ikke så veldig hyggelige her heller og jeg finner ikke så mange ting felles mellom oss. Jeg håper du kan gi meg noen tips om hva jeg kan gjøre. Det er ikke det at jeg ikke vil være sosial, jeg bare vet ikke helt hvordan jeg kan bli venner med fremmede. Jeg føler meg ganske ensom.

(redigert)

Svar:

Hei.

Det å flytte hjemmefra er en overgang i livet som gir mange utfordringer på godt og vondt. Du har gjort noen grep for å bedre din situasjon når du merket at dette ikke føles helt ok for deg. Det å ha en jobb og det å møte andre studenter gir et rom for å etablere et nytt nettverk. Du kom med blanke ark og må starte på nytt med å bli kjent med andre og orientere deg iforhold til hva du ønsker at din hverdag skal inneholde. Det er krevende da du ikke lenger har noe du bare kan flyte videre på slik som du hadde hjemme, men det gir også gode muligheter for nye erfaringer og økt trivsel på sikt.

Nå kreves det en innsats fra deg for at det skal skje noe. 2 måneder er ikke lenge. Du føler deg utenfor og opplever kanskje også at dette ikke ble helt som du hadde trodd. Men dette kan du gjøre noe med. Det er mange muligheter for å snu dette mønsteret. Når du føler at ikke andre vil jobbe med deg på skolen, så må du vise tydelig at du vil jobbe med andre. Du må rose andres arbeid og vise interesse for det andre gjør og melde deg på en gruppe. Det trenger ikke å være gøy det du skal snakke om. Men det er viktig å vise at du bryr deg og ønsker å være sammen med andre. Omgivelsene kan tolke deg som avvisende og tro at det er du som ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre.

På en skole finnes det alltid et type støtteapparat rundt studentene. Det vil være andre som kan kjenne seg igjen i din situasjon. Ta kontakt med de ansatte som finnes rundt skolehverdagen og be om hjelp til å bli med på det som skjer av sosiale tilstelninger. Når du synes det å prate er vanskelig for å bli kjent, så tenk på ulike aktiviteter som du kan begynne med. Det å gjøre noe sammen er en god måte å bli kjent på.

Du har en jobb som også gir tilgang på kollegaer(?). Spørr om dere skal finne på noe sammen, spis mat sammen med andre og gi rom for "small-talk." Her gjelder det å øve seg slik at du gradvis kjenner at dette blir mer ok.

Når du merker at du blir ensom av å ha det sånn som nå, så er første steg å endre på noen vaner. Gjør noe annet enn du har gjort til nå, så vil det i seg selv føre til en endring. Du skriver ikke noe om din bosituasjon. Hvis du bor hos en familie, så snakk med dem om hvordan du har det og få støtte til å bli kjent med noen via dem. Hvis du bor på studenthybel, så ta kontakt med de andre som bor der.

Du har sikkert jevnlig kontakt med de der hjemme. Vær ærlig på hvordan du har det slik at de som kjenner deg kan hjelpe deg til å se dine ressurser og at du beholder troen på at du duger og at dette kan gå bra! Det å få pratet med noen du stoler på, åpner muligheten for at du kan klare og se nye perspektiver og muligheter. Ikke vær alene med tankene og følelsene dine for det kan gjøre at du synes dette blir vanskeligere. Du kan dette med å være en god venn, men nå er du i en ny situasjon som stiller nye krav til deg og da er det godt å få støtte fra andre. Du husker ikke helt hvordan andre relasjoner har blitt knyttet, men også der hjemme har du blitt kjent med noen nye mennesker en gang!!

Jeg håper dette kan være til hjelp for deg og lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent

< Tilbake