Dette spørsmålet ble stilt 13.12.2008 og ble besvart 19.12.2008.

Spørsmål:

hei:)

Er ei jente som er veldig bekymret for ei veninne av meg. Hun er like gammel som meg og vi går i samme klasse. Jeg vet att hun ikke har det så bra med familien hjemme, det er mest hun og mamman som krangler en del. før så var hun nesten aldri hjemme eller noe, men nå har hun prøvd og være litt mere hjemme for og prøve og fikse opp i ting. Har trodd en stund att dette kom til og gå bra, og har egentlig ikke vært så bekymret for hun.

Men i går fortalte hun meg att hun hadde spiseforstyrelser, hun sa att hun hadde prøvd og kaste opp, men att hun ikke fikk det til. Hun er IKKE tykk, langt der ifra... Mange sier faktisk att hun er ganske tynn, moe som jeg er enig i. Jeg ble selfølgelig redd, men det er vanskelig og vite hva du skal si og. Hun sa att det gikk bra , men det stoler jeg ikke helt på, hadde det gått bra tror jeg ikke hun hadde fortalt meg om det. Jeg har også merket att hun ikke spiser på skolen, isåfall bare en mandarin...

Hun snakker mye med helsesøster om alt dette, men jeg ser ikke att det blir noen forbedringer, og hun skal karnsje flytte langt vekk til tanta si bare fordi hun ikke vill være hjemme med familien sin. Jeg vet veldig lite om hvorfor hun ikke har det noe bra med familien sin, hun er ikke noe åpen om det.

Jeg hater og se på noen som jeg er glad i ha det vont,og aller helst vil jeg hjelpe hun. Jeg vill ikke att hun skal utvikle de spiseforstyrelsene hun allerede har. Men jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. Hva synes du er det beste jeg kan gjøre? Akkuratt nå prøver jeg bare og passe på og gi hun mange komentarer om utseenet og si att jeg er glad i hu ofte, men tror ikke det hjelper så veldig.

Klem jente 15

Svar:

Hei.

Det er tungt å være bekymret for venners trivsel. Og det er ikke alltid så lett å vite hva ting handler om og hva man kan gjøre. Det er naturlig å ønske å gjøre noe, men ofte er det sånn at den beste hjelpen er å bare være der, og ikke gjøre så mye.

Du høres ut som en god venninne som hun støtter seg til og stoler på. Trygg deg selv på at hun har kontakt med helsesøster og at det er noe som er viktig. Selv om du ikke merker noen bedring på henne, så vet du at andre vet hvordan hun har det og at hun blir fulgt opp. Det er viktig.

Jeg synes du skal anbefale henne å ha kontakt med helsesøster og at hun ber om hjelp til det som er vanskelig. Din viktigste rolle er å være venninne. Gjør ting sammen og legg vekt på at dere skal ha et gjensidig og varmt vennskap. Det er veldig flott at du sier at du er glad i henne. Du viser også at du er glad i henne når du er sammen med henne og er den du er! Og så blir det veldig viktig at du tar godt vare på deg selv og har noen som du kan dele dine bekymringer med. Jeg anbefaler deg å snakke med dine foreldre om dette.

En gylden regel når man ønsker å stille opp for venner,er å prøve og snu på det hele og tenke hvordan du ville ha ønsket at en venn skulle ha vært overfor deg hvis det var du som hadde det vanskelig.

Lykke til.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake