Dette spørsmålet ble stilt 23.12.2008 og ble besvart 25.12.2008.

Spørsmål:

Hei!

Dette er min aller første jul uten mamma. Det har ikke gått opp for enda, idag er det lille juleaften og jeg gruer meg til i morgen. Egentlig skal jeg feire jul med mamma iår, og savner juletreet, og julestemningen som er hos henne. Ikke minst lillesøster! Jeg vil feire jul med henne! Jeg merker jeg blir bare mer og mer lei meg, og klager til familien rundt meg. Alt blir liksom feil, men når jeg sa at det var pga mamma. Så sier pappa at dette har jeg godt av, for livet kan ikke være morsomt hele tiden! Du forventer at folk rundt deg skal underholde deg hele tiden, men slik er det ikke sa pappa til meg. Jeg sa at det ikke er sant, og at dette var den første julen uten mamma. Jeg gleder meg til andre juledag, for da reiser jeg bort!

Han sa til meg:"Dette har du visst hele tiden, at du ikke skal feire jul med henne." Jeg sa nei, for jeg håper hele tiden på at ting skal forandre seg. Jeg sa nei til en sydentur, fordi jeg håpet at jeg kunne tilbringe høstferien hos moren min. Det ble til at jeg reiste alikevel når jeg innså at det ikke ble som jeg håpet. Det er så uvirkelig for meg, og jeg hater dette rett og slett! Jeg vil til mamma! Jeg vil bo hos henne og lillesøster. Jeg trives mye bedre der, gjorde før stefaren min filmet meg naken på badet og jeg anmeldte det. Siden den dagen har jeg ikke vært i huset deres. Han har lovet at han reiser bort, og jeg kan besøke dem. Det er til å stole på! Tror du han kan ha sett opp minikameraer i huset?

Tror du det kan være lurt for meg å flytte på hybel til høsten? Komme meg bort ifra denne tilværelsen?

hilsen jente på 17 som gruer seg til Jul.

Svar:

Hei.

Det er trist at du savner mamma på julaften og derfor fint at dere skal sees igjen på 2. juledag. Og når foreldre ikke bor sammen, så  blir det ofte slik at barna feirer jul hos en av sine foreldre. Og dermed må savne den andre. Og da er det viktig at du kan snakke med pappa og mamma om dette. Og, kanskje du også kan ringe til mamma og snakke litt med henne i jula. Slik at du får holde god kontakt med henne også. Og dette kan du kanskje snakke med pappa om. At det kanskje ikke alltid handler om at du ikke vil være hos pappa, men at du savner mamma? Og det er naturlig at du gjør det. Fordi du er glad i henne. Og når vi er glad i noen vil vi gjerne være sammen med de.

Når det gjelder dette med hvor du skal bo, så er det noe som er vanskelig for meg å ta stilling til. Fordi jeg ikke kjenner dere og, spesielt  deg, godt nok til det. Det er dine foreldre som skal bestemme hvor du skal  bo. Men det er viktig at de får vite hvordan du har det nå.  Men også at du har rett til  god kontakt med begge dine foreldre. Men også at du skal helt trygg hjemme. Det skal ikke være slik at du er redd for om det er minikameraer i huset. Og dette er det dine foreldre som skal bistå med også.

Min tanke er at du snakker med både mamma og pappa om hva du sliter med nå. Om det at du savner mamma og helst vil være mer sammen med henne. At du vil hjem til der hun bor og være trygg. Om det er slik at du tenker på å bo på hybel, så er også dette noe dine foreldre må være enig med deg i. Og når der gjelder hybel eller ikke, så tenker jeg at du må få en bosituasjon, ut fra hva du trenger. At det å bo på hybel, ikke blr ensomt og trist, men en god opplevelse.

Du kan kanskje også ta en prat med skolehelsesøster (om du går på skole) eller utekontkakt om hvordan du har det (etter jul). Det kan av og til være ok å snakke med en annen om hvordan man har det. Det kan skape nye og litt lettere tanker.

Ta godt vare på deg selv.

Lykke til.

HIlsen familieterapeuten

< Tilbake