Dette spørsmålet ble stilt 4.11.2009 og ble besvart 6.11.2009.

Spørsmål:

hei jeg er en jente på 12 år jeg har likt en gutt i nesten 8år han liker meg tydeligvis ikke og jeg har aldri logget på 1 plass på lista tilnoen gutta æ kjenner og har bare vært sammen med en gutt i hele midt live og har aldri kyssa en gutt før noen synes det er litt rar. jeg liker også en anen gut som jeg møtte på e tur med klassen. men han liker ikke meg han liker beste venninna mi og det gjør ikkke noe for meg men det begynner å bli litt kjedelig at det er ingen som liker meg.
mamma sier at det er flere fisk i havet men er ikkke så sikker. jeg er nesten desperat og vet ikke hva jeg kal gjøre.
kan dere være så snill å hjepe meg??
jeg har prøvd å glemme begge to men det er vanskelig og jeg har greid det en liten stund men jeg greide ikke å kjempe i mot mere.
hva skal jeg gjøre??

hilsen frustrer frue

Svar:

Kjære deg.

Det er helt normalt ikke å ha hatt kjæreste når man er 12 år. Det er mange som er 16-18 år også som aldri har hatt kjæreste. Det er ikke noe galt med deg. Du er en flott person som har all grunn til å være stolt av deg selv. Det kommer til å komme en inn i livet ditt som du blir glad i, vær tålmodig og ha det artig fram til vedkommende dukker opp.

I ungdomstiden er det nokså vanlig å ha det vanskelig med følelser og venner og forelskelser og selvbilde og sosialt liv og sånn. Det er veldig mange som har lignende problemer som det du har i ungdomstiden. De fleste som har det sånn som deg klarer til dels å skjule det godt slik at det er ikke så lett og se det utenpå dem. De tingene du synes er vanskelige nå er sånt som ordner seg med tiden etterhvert som du blir eldre.

Hovedgrunnen til at du sliter er at du er usikker på deg selv og hvem du er og hva som er dine sterke sider og hvordan du kan passe inn og finne din naturlige plass sammen med de andre. Det er slitsomt og vondt å ha det sånn så lenge det varer og dessverre er det en periode i livet som alle må gjennomleve for og komme videre i sin personlige utvikling. Noe av dette ubehaget må du derfor bare holde ut med og trøste deg selv med å tenke på at det er bare en kort periode i livet i den store sammenheng. Etterhvert kommer det til å bli mye bedre og være deg.

Vennlig hilsen helseøster 

< Tilbake