Dette spørsmålet ble stilt 18.11.2008 og ble besvart 26.11.2008.

Spørsmål:

Hei.

Jeg er en gutt på 16 år.

Jeg har egentlig ett bra liv, har gode venner og er veldig snill, vertfall når jeg vil det.

Men jeg sliter med tankene Hva er meningen med livet? Hvorfor er vi her? Hva skjer når vi dør? Evigheten.. Finnes det noen gud? Ka vil eg når eg dør, vil eg tro på Gud å komme til himmelen, eller vil eg at det ikke finnes noen gud, for vil jeg leve evig?

Jeg tenker på dette nærmest hver dag, og i verstefall kan jeg bli veldig redd, og bare må bevege meg eller jeg kan ikke sitte der jeg sitter å tenke på det.

Jeg begynte egentlig å tenke på dette for noen år siden, da jeg var kanskje 12-13 år, og da tenkte jeg bare " Jeg er så redd for aldri aldri å leve igjen når jeg dør ", men da åpnet jeg meg en kveld for pappa og det gikk over.

Men nå de siste månedene har jeg begynt å tenke på dette hver eneste dag, og jeg har prøvd å finne metoder for ikke å være så redd som jeg er, ting som jeg sier til meg selv som:
"Det er så lenge til.." "Når jeg blir gammel vil jeg kanskje bare ha evig hvile." Og det siste jeg har tenkt er liksom "Jeg er for ung til å forstå, og tenke på dette"..

Jeg er egentlig kristen, navnet mitt betyr også kristen, jeg går hele tiden med ett kors rundt halsen som jeg fikk i konfirmasjonen min. Men jeg vet ikke om jeg tror på Gud. Jeg vil, men det er ikke så lett, spesielt siden min familie ikke er veldig opptatt av det. ( Med unntak pappa sin nye kjæreste, som bor helt på andre siden av landet).
Men jeg er likervel redd, til tider har korset rundt halsen min hjulpet meg, og til tider har andre ting hjulpet.

Men jeg tenker ikke på dette hele tiden heller, til tider syntes jeg det bare er paranoid å tenke på det, mens andre ganger har jeg blitt skikkelig redd, og en gang stresset jeg meg sånn opp at jeg sklei i trappen, ikke noe alvorlig litt engang, men da ble jeg skikkelig redd.

Jeg har også lest mye av hva andre har skrevet her, om dette, og kjente meg selv helt igjen i noen av de.
Men jeg har også prøvd å snakke med en veldig god jente venn på msn, som jeg aldri har møtt i virkeligheten, som lettet meg litt.. Men klarte ikke helt å ta frykten vekk fra meg.

Men jeg føler at jeg ikke vet om jeg vil snakke med noen om dette i virkeligheten, selv om det kanskje er det beste, det beste hadde vært en skrive samtale på nettet, men vet ikke helt.. Har vertfall bestemt meg for å ikke la dette ødelegge livet mitt, og at før eller senere må jeg gjøre noe, men kanskje vente ett par år og se. Har tenkt litt på å snakke med: Foreldre, Prest, psykolog, men jeg syntes det er litt for tidlig..

Jeg tror ikke noen jeg kjenner vet om dette( med unntak hun jeg hadde snakket med på msn) , hvis ikke papps fortsatt husker episoden for noen år siden.. Men jeg vet ikke helt, av og til virker det bare teit, og i morgen på skolen vil jeg kanskje syntes at det var teit av meg å skrive alt dette, men når jeg kommer hjem på kvelden og sitter alene, så syntes jeg kanskje at det var bra.

Det var ikke meningen å skrive så mye, og det hadde jeg ikke tenkt til, men det ble bare litt mer enn ventet :P

Håper på positivt svar:)

- Forvirret gutt

Svar:

Hei

Det beste er alltid å snakke med noen i virkeligheten når man har mange tanker og når man er engstelig som det du forteller om her. Det er fint å høre at du har bestemt deg for å ikke la alle disse tankene om meningen med livet ødelegge ditt liv i dag, og det er fint å høre at du forsøker å støtte deg selv med positive og realistiske tanker. Dette er noe som ofte hjelper for å dempe engstelse. Jeg skal forsøke å gi deg noen råd for hva du kan gjøre med disse tankene og den engstelsen du forteller om, og så vil du også få noen råd fra presten.

Når det gjelder de spørsmålene du stiller her om livet og meningen og hva som skjer etter vi dør, så kan jeg ikke svare deg på dette. Det tror jeg også at du vet jeg ikke kan! Men det jeg kan gi deg et tips om er å forsøke å ta et valg om å ikke bekymre deg over og tenke over de ting som du ikke kan gjøre noe med. Bruk heller energien din på å tenke over det som skjer i livet ditt i dag. Det du kan gjøre noen med. Jeg vet at dette ikke er lett men det handler om å ta et valg om å legge bort disse tankene og spørsmålene du forteller om her. For jeg kan forstå at du blir redd når alle disse tankene velter inn over deg og du blir sittende å gruble og gruble over dette.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker som er mer positive for deg når de negative og engstelige tankene kommer over deg. La de negative tankene komme, men ta dem på fersk gjerning og iverksett tankestoptiltak umiddelbart! Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Tankestoppteknikker er ikke helt lett og virker uvant i begynnelsen, men det er helt sikker at dette virker positivt og kan endre tankemønsteret ditt. For å få det til og virke er det nødvendig at du prøver hardt og lenge på og lære deg teknikken og virkelig er villig til og øve og øve og øve slik at du kan gjennomføre jobben effektivt og konsekvent hver gang negative tanker dukker opp.

Når det er sagt så tenker jeg også at det fint at vi ikke har alle svarene på disse spørsmålene. Da ville det kanskje blitt litt kjedelig å leve, dersom man visst alt som skulle skje og hva meningen med livet var. Men som du sier selv så ble du noe trygget når du fikk snakket med noen om alt dette, og det er vel det jeg også vil anbefale deg her. Enten det er faren din eller andre voksne som du stoler på. For det er slitsomt å sitte alene med alle disse tankene og bli så redd som det du forteller her.

Håper at svaret mitt hjalp deg!

Hilsen psykologen
---

Hei!
Som prest i Klara Klok vil jeg forsøke å si noe om spørsmålene dine som handler om tro, om evigheten. Og det er sannelig ikke lette spørsmål, men egentlig er det jo spørsmål alle mennesker må forholde seg til. Jeg tror vi er her for å skape en bedre verden for oss selv og våre medmennesker, og Bibelen sier jo noe om det allerede i 1.Mosebok, der Gud overlater forvaltningen av skaperverket til oss mennekser. Din oppgave er altså å gjøre verden til et litt bedre sted, først og fremst for deg selv, men også for de du møter.

Når du så spør hva som skjer etter døden, så kan vi vel egentlig bare spekulere over det, ingen av oss vet jo helt hva som skjer. Men Bibelen forteller oss at det er et evig liv som venter oss, et liv der kjærligheten fullt og helt skal råde. Det betyr ikke at vi skal avslutte livet her før det skjer av naturlige årsaker, noe av det viktigste Bibelen forteller oss er at vi skal fullføre vår oppgave her med livet før vi kommer til Gud. Om du er kristen eller ikke er vel et annet spørsmål som du egentlig selv må finne ut av, men det enkleste jeg akn si er at dersom du tror at Gud er den viktigste kraften i ditt liv så er du nok en kristen, eller et Guds barn. I mange familier overfokuseres dette spørsmålet, så mitt råd til deg er vel egentlig at du bare skal slappe av og be Gud passe på deg og livet ditt , og på en måte hvile i at han ser deg, såsant han finnes.

Vennlig hilsen presten

< Tilbake