Dette spørsmålet ble stilt 21.11.2009 og ble besvart 27.11.2009.

Spørsmål:

Hei klara.

Jeg trenger virkelig litt hjelp. Jeg er inne til førstgangstjenesten i militæret. Bare for å få sagt det så hadde jeg en fantastisk tid i rekruttperioden, ja det var mye stress, men alt i alt var det veldig lærerikt og kjekt. Nå har jeg fått nytt tjenestested å er rimelig fornøyd med det, men familien min hjemme har det ikke så bra for tiden å dette går utover motivasjonen min. Moren min har blitt permittert fra arbeidet og faren min er ene å alene ansvarlig for å få maten på bordet. Jeg har ei lille søster som jeg ha et behov for å tilbringe tid med. Jeg sliter med søvnen og matlysten i leiren, det er ofte at jeg må ta meg ein gåtur for å klarne tankene mine litt. Har alltid hatt lyst til å være i militæret, helt siden jeg va liten. Men nå er det plutselig ikke like interessant. Hva kan jeg gjøre for å få dimmitere?

Jeg har også hatt en del ryggplager pga. feil valg av fotballsko til underlag, har vært hos kiropraktor til behandling flere ganger før rekrutten. Jeg bestemte meg for ikke å nevne noe angående ryggplagene til sanitetspersonellet fordi jeg alltid har hatt et ønske om å være i militæret.

Vil det lureste være å snakke med presten eller legen angående dimmitering?

Når dette er sagt så vil jeg bare si at jeg ikke er typen som sluntrer unna ting. Jeg pleier alltid å være pliktoppfyllende og positivt innstilt, men denne gangen fungere det bare ikke.

Vh bekymret soldat

Innsendt av gutt 19 år

Svar:

Hei!

Det lureste for deg er at du snakker med militærlegen på sykestua angående alt som plager deg. Det er legen som kan ta en avgjørelse om dine plager er grunnlag for dimisjon eller ikke. Eventuelt kan legen henvise deg til milirtærpsykolog for å få en grundigere vurdering av din psykiske helsetilstand. Det som er viktig i forhold til din situasjon, er din egen helsetilstand. Dårlig motivasjon og det at familien din hjemme har det vanskelig, er forståelig nok svært plagsomt og belastende for deg, men det er ingen dimisjonsgrunn.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake