Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei, presten.

Jeg er da en jente på 17 år som hadde bestemt meg for å vente med sex til etter ekteskapet. Men nå gikk det desverre ikke slik og jeg angrer veldig. Jeg ville bare være sammen(intimt) med 1 hær i livet og var helt sikker på at min daverende kjæreste var den rette. jeg ventet lenge før jeg til slutt gav etter hannes ønske om å ha sex, å det plager meg enda selv om det er litt under et halvt år siden det ble slutt mellom oss grunnet at han ble sammen med en ny mens vi var i lag. Jeg angrer mest på dette i respekt for mine avdøde besteforeldre, som kom i tankene mine masse mens vi var sammen. De var ikke ekstremt religiøse som jeg kan huske, men jeg følte bare at det ikke var riktig å gjøre overfor dem.

Vist jeg hadde kunnet gjort dette om igjen hadde jeg ikke gitt etter hannes ønske. Jeg tenker på dette hver dag og det plager meg bare mer og mer. Jeg vil så gjerne ha det ugjort, hvordan kan jeg bli tilgit og hvordan kan jeg tilgi meg selv vist det i det heletatt går..? Hva skal jeg gjøre?

Hilsen en angrende jente.

Innsendt av jente 17 år

Svar:

Hei!
Det er jo prisverdig at du har satt deg et slikt mål, og det er sikkert rett for deg, dersom du kjenner at det er i pakt med ditt livssyn.
Men så er det jo slik at ingen av oss klarer fullt ut å leve perfekt i dette livet. Vi kan alle ha idealer som vi en eller annen gang i løpet av livet ikke klarer å overholde Og hvis vi da skal fokusere på den ene gangen vi forbrøt oss mot idealet, istedet for å fokusere på elle de dagene vi faktisk klarte å overholde dette idealet, da blir jo livet en eneste pinefull vandring.

Mitt rad til deg er derfor: Tenk at dette er et unntak, og at du faktisk ikke klarte å overholde idealet denne ene gangen. Men at du faktisk har overholdt det hver eneste dag siden, og at det mer enn oppveier det du gjorde den ene gangen. I den kristne tro er jo tilgivelse og nåde de to mest sentrale begrepene, Bibelen forteller jo nettopp om at Jesus kom for å tilgi oss våre overtredelser. Og det gjelder også for deg, når du ber Gud om tilgivelse for det du gjorde ( siden du opplever det som en synd), så vil han jo tilgi deg. Og da vil det være meningslost om du ikke klarer å tilgi deg selv.

Vennlig hilsen

Presten

< Tilbake