Dette spørsmålet ble stilt 21.12.2011 og ble besvart 28.12.2011.

Spørsmål:

Hei!

Jeg har nylig flyttet hjemmefra og begynt på studier (medisin). Studiet jeg har begynt på er noe jeg har sett fram til i hele mitt liv. Jeg har oppnådd det jeg vil i livet. Problemet er at tankene mine preges av hjelpesløshet. Jeg har oppnådd det jeg vil. Over fem år frem i tid er jeg ferdig med det jeg allerede føler jeg har oppnådl Jeg jobber mot noe jeg allerede føler jeg har oppnådd. Jeg har følelsen av at livet bare blir verre fra nå av. Der jeg kom fra hadde jeg alt: gode venner, familie, mål og noe å se fram til. Nå sitter jeg med tanken om at ingenting blir bedre, livet blir aldri så bra som jeg en gang hadde det. Jeg har god kontakt med de gode vennene jeg alltid har hatt, men sitter med følelsen av at vi faller fra hverandre. Dette er nok det som plager meg mest. Et nytt miljø med mennsker som er vidt forskjellig, men samtidig altfor like, plager meg. Jeg har alltid vært vant til å være flink og kunnskapsrik, men nå står jeg plutselig i en situasjon der jeg er middelmådig i forhold til de rundt meg og ikke har noen av de kvaliteter jeg en gang følte at jeg var "respektert" for. Hele mitt liv har jeg vært omgitt av gode venner jeg kan stole på. Plutselig sitter jeg her med tvil om min egen livssituasjon og fremtid. Jeg ser virkelig ikke hvordan ting kan bli bedre enn hva de en gang var! Jeg har det verken bra eller dårlig, alt føles middelmådig, og den følelsen er uutholdelig for meg. Jeg er nå hjemme på juleferie og merker så utrolig godt hvor mye bedre ting en gang var.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg lurer på, men søker råd og tanker om min livssituasjon og hva jeg burde gjøre for å forbedre min psykiske helse. Jeg vet innerst inne at jeg har alt jeg kan ønske meg! Men jeg sitter allikevel med følelsen av at ting umulig kan bli bedre enn hva de en gang var. Har en liten anelse om at dette er et vanlig problem, men jeg trenger virkelig råd. Det er altfor lett å låse seg i sine egne tankebaner.

Innsendt av gutt 19 år

Svar:

Hei gutt 19!

Det høres ut som om du er litt fortvilet og nedstemt for tiden og det er derfor bra at du da skriver inn til Klara Klok og råd og veiledning. Følelsen du beskriver er veldig vanlig for personer i din situasjon og på din alder. Du har kommet til en ny periode i ditt liv som betyr nye utfordringer og erfaringer som kan gi deg nye perspektiver og enkelte opplevelsr som kanskje ikke er slik du hadde forestilt deg.

For meg fremstår det som du blandt annet beskriver en form for lengsel/savn etter hvordan livet var tidligere, da du følte at tilværelsen var litt mer forutsigbar og tryggere samtidig som du følte at du skilte deg litt mer ut pga. dine akademiske evner.

Det vil alltid eksistere mennesker som er like gode eller bedre i det samme feltet som en selv befinner seg i, men også disse personene har sine dårlige dager og problemer. Du må huske at selv om du ikke er blandt de beste på studiet ditt så kan du fortsatt bli en fantastisk lege og det er ikke sikkert at selv om andre personer får bedre karakterer enn deg at dermed blir gode leger som kan få god allianse. Det er en stor verden med mange dyktige mennesker. For å bli bedre og henge med utviklingen må vi sette oss nye mål og gjøre så godt vi kan og være fornøyd med dette.

Du vil alltid bli respektert blandt dine gamle venner og bekjente for hva du har oppnådd. Du vil også bli respektert av dine kommende pasienter, men følelsen av å være unik blir naturligvis ikke like sterk når man blir kjent med alle andre som har oppnådd samme mål som deg. Du hadde kanskje ikke tenkt så mye på dette før studiet startet. Det viktigste blir allikevel at man ikke gir opp, men viser at man fortsetter å søke ny kunnskap og bli enda bedre innen det man driver med. Selv om man er verdensmester og har masse kunnskap så vil uansett ens evne til å vise omsorg og stabilitet da dette er det som er viktigst for alle mennesker, også dine venner. Du kan oppnå masse, men hvis man ikke er flink til å opprettholde vennskap, vise omsorg og respekt for andre så vil man heller ikke få noe tilbake av andre. Selvverd og selvtillit er ikke noe man bare får gjennom bekreftelse, men er noe som man gir seg selv ved å være fornøyd med seg selv når man får til noe.

Dette handler om å vokse opp og se en større verden. Livet blir ikke verre eller står stille, men det blir annerledes og du vil ha mange store flotte opplevelser, men du har kanskje vanskelig for å se dem for deg ennå. Du vil ha muligheten til å  reise rundt omkring i verden, hjelpe mennesker, starte en egen bedrift om du vil, møte et mennske du forelsker deg i, stifte familie osv. Livet blir aldri som man har planlagt eller forutsett. Det er vi selv som avgjør hvordan det kan bli og hvordan vi skal forholde oss til det. De nye målene du har satt deg vil kunne gi deg nye erkjennelser og nye mestringsopplevelser. Føler du at livet blir vanskelig så er også dette noe du kan vokse på. Det viktigste er at du har noen å snakke med når ting er vanskelig. Det er viktig å få satt ord på hvordan man har det, da dette gjør det lettere å se ens problemer utenifra samta at det har en forløsende effekt. Utover dette så kan man, ved å snakke med en anne person, få hjelp til å se ens problemstilling fra et annet perspektiv og få ens tanker og følelser utfordret.

Jeg håper derfor at du benytter anledning til å snakke med noen familiemedlemmer, venner eller en annen voksen person som du føler at du kan stole på. En ting som er sikkert er at det ikke hjelper å holde dette for seg selv. Det er viktig å innse at man ikke mestrer alt og kan være sårbar som alle andre mennesker. Da vil man også kjenne sine egne begrensninger bedre og hvordan man kan utfordre seg selv. Det at du skriver inn til Klara Klok og søker hjelp er et godt tegn på at du tar ansvar for din egen psykiske helse og vet hva som må videre til for at du skal få det bedre med deg selv. Håper dette svaret hjalp deg og satte i gang noen nye tanker.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake