Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 30.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei, jeg har foreldre som doper seg.
Dette er noe jeg ikke liker, det har foregått i mange år.
Jeg har mange ganger vurdert å si ifra til politiet om dette, men da kan det vel hende at jeg havner på ungdumshjem eller fosterhjem, noe jeg virkelig ikke har lyst til.
Jeg har snakket med begge foreldrene mine om dette, men det forsetter jo bare!
Enkelte ganger kan det være så ille at jeg får bare lyst å flytte ut, langt bort fra dem.

Men jeg tørr ikke si ifra, hva skal jeg gjøre?

Mvh gutt 15!

(Familie og rus)

Svar:

Hei.

Det at dine foreldre misbruker narkotiske stoffer, må være en vanskelig situasjon for deg. Og det er kanskje engstelsen for hva som vil skje, dersom du skal søke hjelp, som gjør at du ikke tør si ifra til andre om dette. Kanskje også kan du kjenne på at du er lojal mot dine foreldre. Samtidig er det slik at du trenger at foreldrene dine er istand til å ta godt vare på deg. Og rusa foreldre kan ikke det.

Men det er også vanskelig å få hjelp, når man tier om det som skjer. Noe jeg vet at mange barn og unge gjør,som har foreldre som ruser seg eller drikker for mye. Og jeg tenker også at foreldrene din må få kjennskap til hvordan du sliter med dette. Selv om de har hørt det før. Så en tanke er at du viser de dette du selv har skrevet til Klara-Klok. For det du skriver om, er viktig informasjon til dine foreldre. Som har ansvar for hvordan du har det. At du kan snakke med de og be de hjelpe deg.Fortelle hva deres rusing gjør med deg. Du kan også fortelle de at du har sagt dette til de flere ganger og at du  nå er sliten og trenger hjelp.

Men i og med at du sliter med å tørre å søke hjelp, så kan du kanskje få litt hjelp med situasjonen din ved å snakke med noen pr. telefon og være anonym. Du kan egentlig ringe til flere; Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (kl. 15 -08), Barn og unges kontakttelefon: 800 33 321 (kl. 14-20) eller Kirkens SOS: 815 33 300. Alle er steder som barn og unge kan ringe til og få hjelp med hvordan de har det. Det kan være en idè at du ringer til en av disse og forteller hvordan du har det og at du sliter med at du ikke tør si ifra til noen. Du kan også gå inn på nettstedet www.barnogunge.no og lese mer om barn og unge og det å ha foreldre som ruser seg.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut