Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 3.2.2010 og ble besvart 8.2.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Kjæresten min gjennom 2 år er tidligere rusmisbruker. Han har nå etter over 10 år som nykter, hatt en periode på 2 mnd hvor han har ruset seg. Jeg vet at for hver dag som går, så er veien tilbake vanskeligere. Jeg føler meg mer hjelpesløs enn noengang før. Jeg har sagt at jeg elsker han uansett - for det gjør jeg, selv om jeg ikke ønsker å være sammen med han hvis dette varer for lenge. Jeg har sagt at jeg er her hvis han trenger meg - vi bor ikke sammen og den siste tiden har jeg ikke orket å ha kontakt med han daglig. Jeg har sagt at jeg tror det er best om han legges inn og at vi bør gå i terapi sammen. Jeg ønsker ikke å forlate han, fordi jeg tror på at han kan komme ut av dette igjen. Han har fryktelig mye å leve for og tanken på å miste han er vond å leve med. Jeg vet at han elsker meg. Jeg kan se at han vil ut av rusen, men jeg ser at han skammer seg utrolig og er redd for at skammen og nedturen som vil komme gjør at han heller velger å være der han er nå. Har dere noen råd om hva jeg kan gjøre for han og hvordan?

Innsendt av jente 28 år

(Venner / kjærester og rus)

Svar:

Hei.

Jeg kan forstå din usikkerhet i den situasjonen du beskriver. Hvor du er glad i kjæresten din, samtidig som du må erfare at han ruser seg igjen. Jeg synes også du viser god forståelse for situasjonen, hvor du både er tydelig for deg selv og ham om hvor du står, men selvfølgelig følges dette også at tvil om hva som kan være rett å gjøre. Jeg tenker at det er viktig at du setter de grensene du har satt. Men også snakker med din kjæreste om hans innstilling til det å slutte å ruse seg.

Mange som har misbrukt rusmidler tidligere kan starte opp igjen. Da blir det kanskje viktig å se på hvordan man forholder seg til dette. Jeg tenker på dette med skam, som du er inne på, men også om man ser på rusingen som så nederlagsfylt at man ikke tror på endring. Det å ruse seg på nytt, betyr ikke automatisk at alle år med "avhold" var bortkastet og at det nå ikke nytter å slutte. Det går an å se på rusingen nå, som en form for prøving, testing av sitt forhold til rus. Og når det så viser seg at det skaper vonde følelser og vansker i samlivet, så kan det kanskje være tid for å slutte igjen.Og at skammen ikke skal holde borte håp og tro på endring.

Kanskje du selv kan ta kontakt med lege for veiledning i forhold til hvilke tilbud kommunen dere bor i har, når det gjelder hjelp. Både for deg som står nær, men også for ham, som nå kjenner på nederlag. Mange kommuner har ruspoliklinikker  som kan gi hjelp til dere begge. Og dere kan få hjelp med hvordan samarbeide videre, arbeide med motivasjon og endring.

 Du kan også ta kontakt med et familiekontor for hjelp.Her kan enkeltpersoner, par og familier få hjelp med ulike sider av det å leve med hverandre. Om du går inn på nettstedet www.bufetat.no kan du finne informasjon og kontaktadressen til det kontoret som liger nærmest der dere bor. Man kan bestille time selv - og dette er et gratis tiltak.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut