Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 30.12.2008 og ble besvart 6.1.2009.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei, jeg er en jente på 16 år.I det siste har jeg begynt å tenke litt over en ting. Det er veldig mange som har sagt til meg at jeg har store problemer med alkohol, kalt meg alkoholiker og sagt de er bekymret for hvor mye jeg drikker. Jeg har nektet for det og ledd av det. Jeg har egentlig ikke begynt å tenke over det før den siste tiden.

Jeg drikker ikke hver dag. Kansje 2 dager i uken normalt (fredag og lørdag). Har jeg alkohol stående hjemme eller et annet sted hvor det er lett tilgjengelig greier jeg ikke holde meg unna. Ellers drikker jeg ikke i hverdagene. En vanlig kveld jeg drikker tar jeg omtrent en halv flaske sprit (absolut 40%). Det blir jo ikke bare det heller, jeg har ikke helt styring på hva jeg får av andre eller hva jeg drikker etter det. Hvis jeg først begynner å drikke er det helt umulig å stoppe. det hender også at jeg ikke drikker i helgene, men i tilfelle er jeg utrolig trøtt elelr syk. Det står liksom mellom alkohol eller å sove.

Som oftest blir jeg så full at jeg har problemer med å huske ting. Jeg blir ofte fortalt hva jeg har gjort av andre. Mange ganger våkner jeg om natten og lurer på hvordan jeg kom meg hjem og hvem jeg var med de siste timene av kvelden. Ofte har jeg opp til flere sår og skrubbsår. Det har til og med gått så galt at jeg havnet på sykehuset fordi jeg hadde drukket alt for mye. Jeg gjør så utrolig my dumt. Jeg har tatt overdose av paracet flere ganger, jeg har blitt slått ned, voldtatt bare for å nevne noe av det. Bare pga alkohol.

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg gidder å drikke når alt det skjer, men jeg bare må. Når jeg har overlevd en hel uke syns jeg det er fortjent å få litt alkohol. Hvis det har skjedd noe veldig fint, feirer jeg. med alkohol. Hvis jeg er veldig trist og det har skjedd noe ille trøstedrikker jeg.

Jeg har egentlig ikke tenkt noe over dette før i det siste som sagt. Sist helg da jeg hadde et veddemål om at jeg skulle unngå alkohol hele helgen begynte jeg å lure litt selv. Det gikk ikke lenger enn noen timer etter skolen at jeg begynte å drikke. jeg skjulte det for hun som mente jeg ikke greide det. Når jeg tenker på det er det også utrolig mange som har klaget. Venner, familie, og andre. Jeg hadde til og med en kjæreste for et halvt år siden som gjorde det slutt fordi han syns jeg drakk for mye. Jeg tenkte litt over det g tenkte at jeg skulle greie å la være å drikke, helelr finne på andre ting som også er gøy. Men da innså jeg. ingen andre ting er faktisk gøy lenger!

Nå ble dette veldig detaljert, men jeg vil gjerne vite om jeg drikker for mye. Eller hva det er. Det siste jeg gjør er å si det til noen (hvis det er et problem. Så ikke nevn det en gang!

(Alkohol)

Svar:

Hei!

Slik du beskriver forholdet ditt til alkohol er du allerede langt inn i et avhengighetsmønster. Jeg tror du trenger hjelp for å klare å komme ut av denne misbruksvanen før det baller på seg mer alvorlige tilleggsproblemer enn det du allerede har beskrevet her.

Det at du ikke klarer å holde deg unna alkohol hvis det er tilgjengelig, er et alvorlig tegn. Det er også alvorlig at du ikke klarer å slutte å drikke når du først har kommet i gang, selv om du for lengst har passert det antallet alkoholenheter som du først bestemte deg for å begrense deg til. Det at alkoholen er blitt en viktig "venn" for deg i glede og sorg, er et faretruende tegn på en psykologisk avhengighet som betyr at alkoholen er i ferd med å erstatte viktige psykologiske behov (omsorgsbehov, behov for vennskap osv).

Hvis du klarer å drikke en halv-flaske med sprit (ti alkoholenheter!) uten tilsynelatende store problemer, så  betyr det at du har opparbeidet deg en faretruende stor grad av alkoholtoleranse. I tillegg kommer det du ikke husker at du har drukket etter den halvflasken med sprit. Sannsynligvis får du i deg i løpet av en fest betraktelig mer enn det som er forsvarlig for en fullt utvokst kvinne å få i seg i løpet av en hel uke. Black-out, som du ofte opplever i etterkant av en fest, skyldes akutt skade på hjernen (hippocampus) pga for stor mengde alkohol på en gang. Dette er svært skadelig for deg. I tillegg til at kroppen din ikke er ferdig utviklet, er det slik at kvinnekropper tåler betraktelig mindre alkohol enn mannekropper. Man får én type kroppslige skader av å drikke for ofte (gjennomsnittlig for høyt forbruk pr uke), og en annen type kroppslige skader av å plutselig drikke veldig mye på en gang (type helgefyll). Ditt drikkemønster tilsier at du antakelig får begge typer skader.

Slik ditt forhold til alkohol fungerer i dag, er det som å sammenligne med å kjøre forbi biler i venstresvinger. Det går som regel overraskende bra, selv om man i blant sneier borti møtende biler man nesten kolliderer med, men det er bare et tidsspørsmål før det vil gå riktig ille. Når du har blacket ut og eventuelt blitt bevisstløs i fylla, har du ingen kontroll med hva som skjer deg, om du blir sendt på sykehus eller utsatt for kriminalitet eller bare oversett. Du er fullstendig overlatt til tilfeldighetene i dine omgivelser.

Det jeg spør meg om, er hvordan det kan ha gått så langt uten at foreldrene dine har oppdaget det eller tatt ansvar for å finne noen som kan hjelpe deg ut av dette avhengighetsmønsteret. Det at du kjenner en voldsom sterk motstand mot å be noen voksne om hjelp til å få kontroll over rusmisbruket, forteller en del om det som ikke fungerer i kontakten mellom deg og foreldrene dine. Det jeg er opptatt av, er at du skal få hjelp før dette rusmisbruket ødelegger for mye for deg. Siden du er over seksten år, trenger du ikke fortelle til foreldrene dine eller noen som helst andre at du har oppsøkt psykologisk hjelp. Det kan kanskje gjøre det litt enklere for deg å komme i gang med å ta kontakt med hjelpeapparatet. Sjekk denne linken om Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
http://www.bupungdom.no/

For å komme til BUP, må du få fastlege eller helsesøster til å fylle ut et henvisningsskjema. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny fastlege, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken.
http://www.nav.no/minfastlege

For å finne nærmeste helsestasjon for ungdom, kan du gå inn på denne linken og bruke søkemotoren du finner der.
http://www.unghelse.no/wips/579623936/

Hvis du vet at du ikke kommer til å klare å oppsøke fastlege/helsestasjon for å få henvisning til BUP, så håper jeg du tar mot til deg og ringer til rustelefonen. Der kan du velge å være anonym, og du får snakke med en person som har peiling. Sjekk denne linken eller ring tlf 08588.
http://www.rustelefonen.no/

Jeg håper du på en eller annen måte klarer å finne frem til et behandlingstilbud som kan hjelpe deg til å finne ut hva alkoholen erstatter i livet ditt, og at du får hjelp til å gjøre deg uavhengig av "alkohol-vennen" din. Jo lenger du som tenåring blir værende i dette misbruket, desto vanskeligere vil det bli for deg å kunne få til å ha et normalt nytelsesforhold til alkohol i fremtiden. Så det gjelder å oppsøke hjelp tidlig.

Lykke til!
Hilsen Psykologen

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut