Dette spørsmålet ble stilt 17.8.2010 og ble besvart 23.8.2010.

Spørsmål:

her er mine problemer : jeg er rusavhengi, har vært i behandling nesten 1 år nå og har for ikke så lenge siden kommet ut igjen. jeg hadde en rus venn den siste tiden min ute og jeg likte han veldig godt. men så svikta han meg når jeg ble satt på instutisjon. rett før jeg kom ut kontakta han meg igjen og jeg har møtt han en gang etter jeg kom ut og har hatt jevnelig kontakt med han etter dette. nå har han bare slutte å kontakte meg, jeg sliter veldig med å ta intinativ men jeg har gjort det denne gang og det som fryktet kom jeg fikk aldri noe svar. når jeg sier venn er det fordi vi ikke er sammen men vi ble det rett før jeg røyk inn. han sier han fortsatt har føleser for meg og at han vil prøve igjen hvis jeg gir han en sjanse det har jeg gjort men det varte i 3-4 dager nå har vi ikke kontakt lenger. Jeg er veldig deprimert etter jeg kom ut jeg har ikke noe skoleplass, og tenker på rus hele tiden men jeg klarer å holde meg unna, men dette gjør at jeg vil kutte meg opp det gjore jeg alltid før hvis jeg ble hindra i å ruse meg. jeg tenkte at hvis jeg kunne bli samme han igjen, bli avhengi av han ville jeg ikke tenke på rus og ville heller ikke bli deprimert så lenge jeg har en som kunne betydd "alt for meg". han ruser seg ikke han heller lenger, så vidt jeg vet. men jeg har gitt klar beskjed blir det noe rus på han er jeg vekk. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg har ingen venner heller. jeg er ensom det eneste jeg vil ha er rusen, men jeg kan ikke.

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei jente 16!

Det er veldig bra at du har klart å holde deg unna rusen, men det høres ut som du har mange plager og problemstillinger som du trenger til hjelp til å takle og det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara Klok og søker råd og veiledning.

En vanlig bivirkning av lengre rusmisbruk er det man gjerne kaller demotivering. Man klarer ikke å motivere seg til å satse på nesten noe som helst, og takler ikke motstand. Det er heller ikke uvanlig at rusing over tid skaper depresjoner, men kan samtidig demme opp for underliggende depresjon. Vonde tanker og følelser om deg selv og selvskading er noe som du kan gjøre noe med og som det finnes en løsning på!

Det første jeg ville anbefalt deg er å komme deg til fastlegen din med en gang og fortelle om hva du sliter med. Fastlegen vil kunne lytte til dineproblemer og henvise deg til en passende instans som f.eks. en psykolog. Hvem som er fastlegen din finner du ut ved å ringe fastlegetelefonen på 810 59 500 eller ved å gå inn på dennelinken. Jo mer du forteller, jo lettere vil det være å sette seg inn i din problemstilling, forstå alvoret i din situasjon og hjelepe deg best mulig. Hos en behandler vil du kunne fått bearbeidet relasjonen din til denne vennen, rusbehovet, selvskadingen, de vonde følelsene dine og ikke minst hvorfor du begynte å ruse deg.  Når man har det vanskelig er den tiden det er spesielt viktig å ha noen å snakke med som sine problemer - noen som kan lytte og gi råd. Du vil også kunne få hjelp og tips i forhold til jobb, skoletilbud, aktivitetslag, foreninger, støttegrupper osv. Siden du ikke er 18 år ennå så ville jeg også anbefalt deg å kontakte NAV og kommunen og høre hva de har av tilbud som du kan dra utnytte av. Det er viktig å komme seg inn i nye omgivelser ellers kan det bli litt vanskeligere å bli kjent med nye mennesker.

Det å slutte å ruse seg kan være vanskelig og hvis du har venner som bruker narko. Det vil nok være betydelig lettere for deg å trappe ned eller kutte ut rusingen hvis du ikke har kontakt med folk som ruser seg. Selv om de ikke presser deg, vil du allikevel bli påvirket av å være i nærheten av rusmidler. Det er derfor det er viktig å få nye venner og bekjente. Det er derfor kanskje like greit at du ikke har noe kontakt med denne "vennen" lenger. Det er heller ikke noen god ide å bytte ut en avhengighet med en annen en, men heller jobbe mot å ikke bli avhengig av noe som helst.

Når det gjelder praktiske råd for hvordan man kan prøve å komme ut av en vanskelig periode på egenhånd så eksisterer det et par råd. Det ene er å være i fysisk aktivitet. Det trenger ikke å innebære lange treningsøkter, men å få tatt seg noen daglige gåturer på rundt 30 minutter eller korte treningsøkter hjemme hver dag vil kunne hjelpe deg. Har du mulighet til å trene mer så er selvfølgelig dette en fordel. Det viktigste er å få gode rutiner inn i livet ditt. Ved siden av trening gjelder dette også søvn og matinntak. Dårlig søvn kan ha en sterk påvirkning på humøret og mange mennesker som sliter med depresjon har ofte snudd døgnet på hodet. Det blir viktig å få lagt seg en stund før midnatt og komme seg opp til rimelig tid om morgenen. For å sikre seg god søvn er det viktig at man ikke sover på dagen, har frisk luft på rommet, ikke drikker kaffe/te eller røyker sigaretter kort tid før du sovner, at du tar deg et bad/dusj før du legger deg (varmt vann på hode, nakke og skuldre da dette er veldig typiske spenningssmerter ved psykiske lidelser), tar den en liten matbit en time før du legger deg. Fysisk helse henger sammen med psykisk helse. Sundt kosthold har også en positiv effekt. Hold deg unna ferdigmat/hurtigmat og pass på at du får i deg de viktige næringsstoffene. Sosial aktivitet er også viktig. Meld deg inn i en forening eller aktivitetslag hvor du har anledningen til å bli kjent med andre. Hold kontakt med andre bekjente også! Uten sosial kontakt med andre så hindrer du deg selv i å få nye venner. Du må med andre ord tvinge deg til å trene når du ikke orker å trene og du må prøve å være sosial de gangene du bare synes synd på deg selv og ønsker å være alene. Klarer du å gjennomføre alle disse rådene er jeg sikker på at du vil merke en gradvis bedring, men det er nok en fordel for deg å få snakket med en profesjonell uansett.

Mye av ansvaret ligger på deg. Skaff deg hjelp før problemene dine blir noe verre! Ingen kan hjelp deg hvis du ikke ønsker noe hjelp og gjør noe for det.  Jo lengre du venter jo vanskeligere vil det føles å oppsøke hjelp. Du kan bli rusfri, få venner,nye hobbyer og utdannelse hvis du tørr å søke hjelp og tillate deg å stole på andre mennesker og deres råd. Kom deg derfor til fastlegen din så fort som mulig.

Husk at når du har det vanskelig og venter på hjelp, så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sine litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe.

Håper dette var til hjelp for deg! Lykke til

Hilsen psykologen 

< Tilbake