Dette spørsmålet ble stilt 8.12.2008 og ble besvart 12.12.2008.

Spørsmål:

Jeg er en litt bekymret jente på 17 år. Jeg har en kjæreste på samme alder som røyker hasj. Og jeg har sagt at jeg syns det er greit at han gjør det så lenge han sier ifra og han ikke tar for mye. Men det har skjedd litt for mange ganger nå at han har gjort det og når han gjør det kan han gjerne bli borte i flere timer. Når han kommer tilbake så spør jeg hvor han har vært og da er han så høy at han klarer ikke svare engang. han må legges på sofaen og jeg blir sittende i timesvis og passe på han når han kaster opp og til slutt følge han hjem.
Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør dette. Fordi jeg har sagt det ikke gjør meg noe hvis han vil det så gjerne men si ifra først. men han sier aldri ifra. Og uansett hvor mange ganger jeg konfronterer han med det så er det som at min mening ikke teller. han bare ler det bort.
Jeg syns det er slitsomt å ha det sånn og jeg lurte på om det var noe spesielle råd dere kunne gitt meg om dette? Jeg har jo ikke så god peiling på hasj engang.

Takk på forhånd.

Svar:

Hei bekymret jente på 17 år!

Å være i et forhold handler blant annet om tillit og respekt for hverandre. Du skriver at du har satt noen grenser for hasjbruk og omfang, men ikke hva hans respons på dette er. Dersom dette er noe dere er enige om, så handler hans måte å bruke hasj på om tillitsbrudd og mangel på respekt for deg. I tillegg kommer dette at han overser at hasj faktisk er ulovlig og at han kanskje har utviklet en avhengighet.

Måten han reagerer på, kan tyde på at han enten tar for mye eller at han tåler hasj dårlig. Det er også viktig å spørre ham om han har begynt å bruke andre stoffer i tillegg hvis disse reaksjonene er kommet til etter hvert. Det som er viktig, er at han må selv ta ansvar for det han gjør, og det skjer antakelig ikke så lenge du gir slik omsorg hver gang han har røyka.

Hans sterke reaksjon på rus kan bety at han trenger hjelp av folk som jobber med rus, og det kan være et alternativ at han søker slik hjelp hvis han selv ser at det er nødvendig.

Derfor et mitt råd til deg at du tenker over om du fortsatt vil akseptere å ha det slik. Vil du det, så fortsetter du slik som nå til han kanskje tar et mer fornuftig valg. Hvis ikke, så bør han få vite det tydelig og klart og du må avklare hvordan du vil forholde deg til ham. Du kan fort slite deg ut på dette, så ta vare på deg selv.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake