Dette spørsmålet ble stilt 22.2.2010 og ble besvart 1.3.2010.

Spørsmål:

Jeg er en jente op 20 år. Etter at jeg flyttet til en ny by for snart et halvt år siden har jeg blitt godt kjent med naboen min, som jeg føler at jeg har mye til felles med. Det eneste negative jeg har å si om han (i 30-årene) er at han drikker en del. Hver helg, og gjerne noen øl i ukedagene også.

Jeg var lenge svært skeptisk til alkohol og virkningen den har på personer. Dette mye på grunn av min far som er alkoholiker, og som jeg har mistet all kontakt med som følge av hans problemer. Jeg begynte ikke å drikke før jeg var 18,5 år, og gradvis har jeg blitt mye tryggere på fester sammen med venner som er påvirket av alkohol. Nå er jeg redd for at jeg har blitt ALT FOR trygg...

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, men jeg sliter med dårlig selvfølelse. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Ble mobbet på både barne- og ungdomsskolen. At jeg var stygg hørte jeg ofte, og det sitter som klisteret i hukommelsen min. Jeg er stygg. Jeg er en outsider, og jeg føler at ingen forstår seg på meg. Jeg har blitt mindre sosial det siste året også. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg er deprimert til tider.

Jeg er nok også en smule spesiell, og foretrekker mannlig selskap og gjerne de som er en del år eldre enn meg. Føler meg veldig "på nett" med dem, både med tanke på musikksmak og syn på ting og tang. Nå har det blitt slik at naboen min er den ene personen jeg tilbringer mye tid med på fritiden, utenom skolen. Og jeg merker at han har litt dårlig innflytelse på meg. Vi drikker sammen nesten hver helg, og jeg drikker mye mer enn jeg tidligere har gjort.

I forrige uke ble jeg brisen på en søndagskveld. Da hadde jeg allerede drukket godt både fredag og lørdag. Ikke nok med det - jeg begynte å drikke kl.16 den fredagen. Bedre har det ikke akkurat blitt av at jeg har blitt kjent med en annen nabo, kompisen til førstnevnte nabo. Og han nøyer seg ikke med alkohol - han røyker hasj og av og til amfetamin i tillegg. Jeg har alltid tatt avstand til slike rusmidler, og første gangen han tok amfetamin i mitt selskap så ble jeg naturlig litt skeptisk, og litt redd for hvordan det ville påvirke ham.

Det som nå skremmer meg er at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg kan være med han og bare høre god musikk og drikke hele kvelden. Og jeg nyter det. Jeg blir skremt over at jeg, som alltid har vært den som tok avstand fra slikt, nå har blitt "en del" av "mijøet". Jeg skriver miljøet i hermetegn fordi jeg vet med meg selv at jeg aldri selv kommer til å prøve narkotika. Det jeg er redd for er alkoholen, og hva det vil si for meg om jeg fortsetter å være med disse naboene mine, som for all del er utrolig kjekke karer. Jeg har ingen andre i min nærmeste omgangskrets, slik jeg bor nå...

Jeg leste her inne på Klara Klok at alkoholisme ligger i arvegangen. Min far er jo alkoholiker. Jeg vet at jeg burde gå ti psykolog, for jeg sliter til tider veldig med å håndtere livets utfordringer. Og det er skummelt å tenke på at akkurat nå, så er livet på topp når jeg er brisen og hører god musikk i selskap av mine naboer og spiller gitar natten lang. Dette er ikke en utvikling jeg ønsker...

Svar:

Hei jente 20!

Du virker som en veldig oppgående og reflektert jente med bekymringende på rett plass. Du beskriver også noen dilemmar og tidligere vonde erfaringer som det høres ut som om du med fordel kunne ha bearbeidet. Det er derfor veldig bra at du har skrevet inn til  Klara Klok og søkt om råd og veiledning.

Å bli utsatt for mobbing, er kjempevanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter med dette i flere år senere hvis de ikke får snakket med noen og bearbeidet det. Det er derfor forståelig at også du har plager med dette. Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er noe av det beste du kan gjøre for din egen del. De som mobber deg, har allerede tatt for mye av din tid og din energi: Bestem deg selv for å ta tak i disse problemene slik at du kan jobbe deg ut av dette. Det å bli utsatt for mobbing, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til disse vanskene over tid. Dette betyr på ingen måte at det er bra å bli utsatt for mobbing, men derimot at når man først har blitt mobbet, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv. Flere som har blitt utsatt for mobbing kan utvikle en depresjon hvis disse opplevelsene går ubehandlet.

Siden du bare er 20 år gammel kan det være greit å nevne at når hjernen blir påvirket av alkohol i ung alder, så forstyrrer dette den nevrologiske modningsprosessen, som for eksempel tolkning av andres følelser. Husk at såkalte ”læringsteorier” ser på alkoholisme som ”uheldig innlært” omgang med alkohol som det er mulig å korrigere. For eksempel: når personen ikke drikker føler han/hun seg trist eller opplever usikkerhet og depressive tanker, mens alkoholinntak forbindes med avspenning og kontroll med situasjonen. Innlærte drikkeskikker både hjemme og ute spiller derfor en stor rolle for menneskers omgang med alkohol og risiko for utvikling av et misbruk og alkoholisme. I slike teorier har altså miljøet den vesentligste betydningen.

Du nevner at din far slet med alkoholisme. Det kan derfor også være greit å nevne at det eksisterer en del forskning som viser at sjansen for å utvikle alkoholisme er mange ganger så stor blant de nærmeste slektninger til alkoholikere. Biologiske foreldre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte barn. Arv er likevel bare én av mange faktorer. Arv spiller inn, men det er en generell risiko for alkoholisme som arves, og det dreier seg ikke om spesifikke avhengighetsgener. Arveligheten kan ofte omfatte flere forskjellige personlighetstrekk. Andre arvelige faktorer er knyttet til graden av intensitet i positive rusopplevelser, ubehag forbundet med rus, ubehag knyttet til bakrus, grad av abstinenssymptomer ved gjentatt bruk, m.m. Men miljømessige forhold i hjem, blant venner og på arbeidsplass, særlig grad av «fuktighet» i miljøet bidrar også til risikoen for utvikling av alkoholavhengighet.

Det er riktig å si at dersom det er mange med alkoholproblemer i en familie, er det spesielt viktig å advare mot bruk av alkohol, å utsette bruken så lenge som mulig og være særlig forsiktig med alkohol i det hele tatt. Det at du har ventet en stund med å drikke alkohol er en fordel, men det at du nå drikker flere dager på rad, er oppe hele natten og selv merker at dette er noe du trives veldig god med – så kan det være en fordel å få snakket med noen og få et avklart forhold til denne festingen før det kan utvikle seg til noe veldig helsefarlig for deg – både din fysiske og psykiske helse.

Når du i tillegg gir opplysninger om mobbing, depresjon og lavt selvbilde så blir denne teorien styrket. Flere av problemene du beskriver er forenelige med depresjon. Når vi er deprimerte kan ofte den logiske tankegangen vår være preget av en ond sirkel av negative automatiske tanker som det kan være vanskelig for oss å bryte ut av. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, økt isolasjon, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, tomhetsfølelse, selvmedlidenhet, mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og søvnforstyrrelse. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Det er vanlig at flere mennesker takler det på måter som er lite gunstige for en selv, som for eksempel utagerende festing, krangling, isolasjon, rusmisbruk eller trøstespising. Det er veldig vanlig at depresjonen går utover skolegang/jobb og ditt normale funksjonsnivå og sosiale evner.

Det fremstår i ditt innlegg som at du egentlig allerede vet at du bør oppsøke noen å snakke med slik at du får det bedre. Siden du er 20 år så er du ansvarlig for dine egen psykiske helse. Det blir derfor opp til deg om du vil ta tak i dette og få det bedre med deg selv. Det er jo først og fremst musikken, holdningene og dialogen som du deler med din venn og ikke alkoholvanen. Rusvanene er bare noe som bare har sneket seg inn sammen med at dette vennskapet har utviklet seg. Det er med andre ord mulig å fortsette å opprettholde et vennskap selv om du kutter ned på drikkingen. Hvis han er en god venn så vil han ha forståelse og respekt for at du ikke drikker så mye pga alkoholismen innen din familie. Spørsmålet du bør stille deg er om du kan ha det like hyggelig med denne personen selv om du ikke ruser deg. Hvis svaret er nei så har dere kanskje ikke like mye til felles som du hadde håpet. Husk å ikke plasser deg i situasjoner hvor du står du i fare for å kunne utvikle et rusproblemkan! 

For å bli forstått og få riktig hjelp så bør du ta kontakt med din fastlege. Hvem som er din fastlege finner du ut ved å ringe fastlegetelefonen på tlf: 810 59 500. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og henvise deg til en passende instans som for eksempel en psykolog. Det er viktig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det. Behandleren din er avhengig av å få all denne viktige informasjon. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Føler du at det er vanskelig å åpne seg for en annen person så kan du ta meg deg Klara klok innlegget ditt og bruke dette som utgangspunkt for en samtale.

Hvis du har det vanskelig så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. 

Jeg håper du skaffer deg den nødvendige hjelpen. Lykke til

Hilsen psykologen

< Tilbake