Dette spørsmålet ble stilt 24.8.2010 og ble besvart 26.8.2010.

Spørsmål:

Hei! jeg er en jente på 14 år.

Foreldrene mine ble skilt allerede da jeg var 2år, men begge har giftet seg på nytt og fått barn.
Jeg lurer veldig på om pappa og stemoren min har et alkoholproblem??
Pappa og stemoren min har alltid drukket mye, helt siden jeg var liten har jeg opplevd at pappa drikker seg full. Nå har de flyttet til utlandet, og fått en helt annen rytme på ting som bare gjør det værre. Pappa har drukket seg full omtrent på hver ferie jeg er med han i alle år. Selvom stemoren min også drikker mye har jeg følt at jeg nesten kan være trygg på henne hvis pappa skulle gå for langt, men nå har jeg funnet ut at hun også drikker seg full. Er det normalt å drikke opptil 10 øl ogsånn på kort tid på en liten tur, og fortsette når man kommer hjem igjen, og på restuarant med mye mer enn bare øl etter det? De drikker ALDRI noe annet enn alkohol uansett! Det kan ikke være normalt å drikke så mye? Pappa begynner alltid å skrike og hoie å prate med ALLE. Det er så flaut. Sånn er det hver gang. De drar heller aldri hjem før 2,3 eller 4 på natta. Jeg sitter jo der bare på en stol i over 6 timer, mens de søstrene mine ligger og sover i vogner. Jeg fikk ikke sovet mer enn 3-4 timer hver natt, jeg spiste nesten ikke og var helt ferdig når jeg kom hjem igjen. De ber meg si ifra hvis jeg vil hjem fra restuaranten, men er det mitt ansvar å ta med familien hjem når jeg syntes de skal slutte å drikke og gå hjem å sove? De legger alt sånt ansvar på meg. Det dins ikke rutiner! Jeg får dra til han på en betingelse, og det er at han ikke skal drikke, men han har aldri klart å hode det han lover. Jeg gikk ikke én dag uten å gråte når jeg var der. Denne sommeren ble det så ille at mamma måtte komme fra Norge til Syden for å hente meg, da begge var fulle. Har aldri turt å snakke om det med pappa. Alltid når han har vært full, later han som ingenting, akkurat som om ikke jeg skjønner hva som har skjedd. Samme gjør stemoren min. Jeg synes det er så dårlig gjort. Samtidig får jeg så dårlig samvittighet, og blir bekymret for søstrene mine. Ettersom dette har skjedd så mange ganger siden jeg var liten får jeg ikke lenger overnatte hos han. Jeg har en mamma som alltid er der for meg uansett, men jeg klarer klarer ikke snakke om det, når jeg prøver å prate begynner jeg bare å gråte. Jeg føler meg så slem hvis jeg sier sånt om dem. Dette med pappa plager meg HVER eneste dag. Bare noen nevner alkohol knyter det seg inni meg. Jeg har vondt i magen hver dag. Noen netter hender det at jeg ikke sover i det hele tatt, det ødelegger meg helt, og går utover så mye annet.

Dette ble en lang melding, men jeg jeg trenger så inderlig å vite hva jeg bør gjøre for å komme meg videre uten at dette skal knekke meg. Ellers er jeg jo en blid jente som har mange gode venner og vil gjøre det bra på skolen. Men det er så vanskelig med alt dette i hodet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å "glemme det", og kunne trengt noen råd?
- håper på svar!


Innsendt av jente 14 år
(redigert)

Svar:

Hei.

Jeg forstår at det er vanskelig å leve med at pappa og stemor drikker slik de gjør. Noe som synes gjøre deg usikker og på vakt når dere er sammen. Hvor du forsøker holde en kontroll og passe på. Men det kan sikkert også kjennes som skamfullt at de drikker som de gjør- og slik at du savner den gode og trygge kontakten med pappa og de andre hjemme hos ham. Du viser både ansvar og omtanke også for dine søsken. Det at du er bekymret for de og også har reaksjoner på hvordan pappa og stemor opptrer full rundt dem.

Jeg synes det er fint at du har mamma der, som trygg og tilstede for deg. Og det er viktig. For du opplever at pappa ikke er så lett å snakke med. Samtidig tenker jeg at mamma sikkert vil forstå hvordan du har det, dersom du får til å snakke med henne. Så en tanke er at du ber henne hjelpe deg. Både med å snakke med pappa, men også dette at du ikke vil være hos pappa, dersom han og stemor lever slik som du erfarte i sommer. Du kan ikke ha der slik. Og pappa må få kjennskap til hvordan du har det. For dette er en del av hans  ansvar og jobb som pappa. Om det ikke er så lett å snakke med mamma, kan du kanskje vise henne dette du selv har skrevet til Klara Klok? For her forteller du fint om det du sliter med. Og jeg tenker at du trenger hjelp. Både med følelsene du sliter med, som synes tunge og triste. Men også med å få snakket med pappa.

Du har rett til å nekte å være hos ham, dersom du opplever det for utrygt, slik som du har gjort. Og det er hans ansvar å sørge for at du kjenner deg trygg hos ham og har tillit til ham.

Mange foreldre kan drikke for mye. Og det er ofte slik at de selv kan nekte for at de drikker for mye, mens barna er engstelige for at de er fulle. Det jeg tenker er viktig, er at det som er viktig, er at du er redd og ulykkelig fordi pappa og stemor drikker for mye. Du opplever at du ikke kan stole på at de tar godt vare på deg - og dine søsken. Noe som derfor betyr at din far og stemors måte å drikke på, er et stort problem for deg, de to og søsknene dine. Altså handler ikke dette om hva pappa eller stemor synes, men hvordan du har det.

Om du går inn på nettstedet www.barnogunge.no kan du finne mer informasjon om det å leve med forelder som drikker (eller ruser seg ) for mye. Denne nettsiden kan du kanskje også se på sammen med mamma. Egentlig tenker jeg også at pappa kunne se på denne, men jeeg forstår dette du skriver om at du synes det er vanskelig å snakke med ham. Hva om du også skrev til ham? Slik du har gjort til Klara Klok. Han kan så lese det du er opptatt av og se på hva han kan gjøre. Mye av det du skriver er viktig at han får vite.

Du kan også ta kontakt  med skolehelsesøster og ta en prat med denne om hvordan du sliter. Så kan du og den andre, se på hvordan du kan få god hjelp videre.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake