Dette spørsmålet ble stilt 14.8.2010 og ble besvart 18.8.2010.

Spørsmål:

************alkohol og psykisk helse*****

hei hei :) Dette er et litt flaut spørsmål men jeg føler det er lettere å spørre om det her enn hos legen eller psykologen.
jeg er ei jente på 22år, har vert rusfri i snart 1år.
(dvs fra narkotika). jeg begynte med amfetamin og hasj da jeg var 15år,prøvde også en del ectasy på den tiden.
fra jeg var 17 - 19år gikk det mye i amfetamin,metaamf,hasj,syre og ectasy..men bare i helgene.
klarte meg fint i ukedagene i arbeid og følte meg helt ok psykisk.
helt til siste gang jeg prøvde syre, da havnet jeg på psyk noen dager etterpå fordi jeg ikke "landet", ble altså psykotisk.
var på psyk i 2 mnd,ble tilbudt rehablitering etter oppholdet men jeg takket nei og var sikker på at jeg ikke hadde et rusproblem pga det bare foregikk i helgene.
Etter jeg kom hjem fra psyk begynte jeg virkelig å slite, psykisk.
Jeg fikk masse angst og depresjoner, sluttet å jobbe og ble uføretrygdet..noe jeg bare trodde skulle være 1år siden nav skulle hjelpe meg med å komme i arbeid etterpå.
jeg drakk uansett videre hver helg,og det ble litt sniffing og røyking,men klarte å avslutte kvelden/natta og sove etterpå.
jeg begynte å kjenne meg utrolig deprimert når jeg drakk og en helg sa det stopp i hodet mitt og jeg fant frem alle medisinene(anti depresiv og angst dempende).
jeg tok en overdose og våknet opp på akuttmotaket.
jeg ble innlagt på psyk igjen og ble der i 3mnd..så var det på an igjen med samme sirkel og jeg tok en overdose til med medisiner og havnet på psyk..denne gangen 6mnd til sammen.
i løpet av de 6 mnd ble jeg utredet for adhd,add,bipolar lidelse og de konkluderte med at jeg har bipolar lidelse 2.
Jeg måtte ta tak i livet mitt! Så det gjorde jeg. jeg ble kjempestreng med meg selv og tok medisinene mine slik jeg skulle,men følte dem bare ga meg mer angst.
det jeg lurer på er, kan allt dette stoffet og overdosene jeg har tatt gitt meg nervologisk skade siden jeg er så nervøs hele tiden? er redd for hjerneskade?føler jeg henger litt etter og har utrolig dårlig hukommelse..
er det fortiden som gir meg så mye angst? sliter med sosial og panikk angst.
angst har også vert en av grunnene til at jeg har drukket så masse(har drukket fast hver helg siden jeg var 13 - 21).
har nå sluttet å feste å gå ut, noe som virkelig gjør godt for psyken min men føler livet er utrolig kjedelig nå.
har en hest som jeg elsker,og prøver å bruke mesteparten av tiden min med han.
jeg har også en utrolig god familie som har støttet meg gjennom alt.
men å bryte med dette miljøet har også gjort at jeg sitter igjen helt venneløs, så trenger tips til hvordan jeg kan få nye venner?:s syns det er vanskelig,da jeg opplevde at jeg ble ganske populær i tenårene da jeg festet og var vill.
Innerst inne er jeg ei utrolig rolig og snill jente, noe som ingen ville trodd om meg hadde de kjent meg ordentlig.
har noen venner som er veldig gode venner også og dem setter jeg utrolig pris på men de er som regel opptatt med sitt og jeg føler meg veldig lett i veien for dem..da de aldri har tid til å være med meg.
jeg har også så mye angst noen dager der jeg rett og slett ikke klarer å gå på besøk til noen..tar ikke buss lenger..og jeg bor litt langt borte fra mine gode venner..har daglig kontakt på mobil og facebook..men savner sosial kontakt og å være sosial med andre.
vil lære meg dette uten å drikke..men vet liksom ikke hvor jeg finner venner som ikke drikker?og på min alder?er kjempevanskelig,for jeg har fått streng beskjed av legen og psykologen om at det er best for meg å holde meg unna rusmidler pga min lidelse.(kan utløse psykose om jeg drikker alkohol).
har venner i stallen men de er så mye yngre enn meg og er ikke folk jeg er med utenom(ser en film med osv).
føler jeg ellers er en godt likt jente blandt folk,men at de ikke vil være med meg,så føler meg rar og begynner å lure på om jeg har en hjerneskade pga all festingen..
vet om mange som har brukt narkotika mye mer enn meg og er helt friske psykisk..til og med folk så har misbrukt heroin..
og her sitter jeg 22år gammel med nerver for det meste og uføretrygdet..jeg vil bli sterk igjen.
virker det dumt hvis jeg spør legen min om jeg kan ha fått en hjerneskade?
føler meg bare så anderledes enn det jeg var når jeg var 18 foreks..
er mye treigere i oppfattelsen,føler jeg detter ut av samtaler pga jeg tenker på andre ting, avbryter folk i samtaler og har en sterk uro i kroppen hele tiden..
:(
mvh jente22

Svar:

Hei!

Du har åpenbart vært gjennom veldig mye tungt, og det har nok satt sine spor. Både alkohol og de narkotiske stoffene du har brukt, kan gi angst, depresjoner og andre psykiske lidelser. Jeg kan ikke forklare om det er rusmidlene som er årsak til dine plager, men det virker sannsynlig at de i alle fall har en medvirkende årsak. Selv om du er rusfri nå, kan de psykiske effektene av rusingen henge igjen lenge. Det er likevel stor sannsynlighet for at du sakte, men sikkert vil få det bedre. Hver dag du er rusfri er en seier og sannsynligvis vil dine psykiske og sosiale plagager gradvis avta. Jeg vil råde deg til å holde tett kontakt med legen og psykologen din, slik at du får god oppfølgning.

Når det gjelder venner, skjønner jeg deg godt. Du må likevel prøve å holde kontakten og lage avtaler med dine gamle og gode venner. Samtidig må du være åpen for nye venner. Det gjør vel egentlig ikke så mye om hestevennene er en del yngre? Dere har jo felles interesser.

Jeg vil også anbefale deg å bruke kroppen din på andre måter. Finn et idrettslag elelr en aktivitet du liker. Dette kan gi gode venner (treningsvenner blir ofte gode venner), samtidig som vi vet at fysisk aktivitet er svært gunstig for de som sliter med psykiske plager.

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med NAV. Be om hjelp til å komme deg ut i arbeidslivet. Noe meningsfylt å drive med er viktig og det vil garantert gi deg mange nye venner. I din alder møter man de fleste nye venner på arbeidsplassen. Selv om du ikke har arbeidsevne til å gå rett inn i en full jobb, kan NAV hjelpe deg så du får en passende jobb noen timer i uka, tilpasset dine forutsetninger.

Hilsen legen.

< Tilbake