Dette spørsmålet ble stilt 25.2.2010 og ble besvart 4.3.2010.

Spørsmål:

Jeg er en mor med sønn som nettopp har fylt 18 år. Han har alltid vært en rolig litt sjenert gutt med få venner. En periode hadde han ingen å være med og satt mye på rommet med PC'en. Brydde seg ikke om å være med resten av familien. Da han begynte på videregående ble han kjent med nye folk og fikk nye kamerater som virket OK. Men så i 2. videregående endret han oppførsel, han ble enda mer tverr hjemme og lærerne reagerte også på oppførselen hans på skolen. Han brydde seg ikke lenger noe særlig om skolearbeidet og ga rett og slett blaffen. Han stjal penger hjemme, til og med fra sine søsken stjal han penger. Tror mye av det gikk til klær og sko for han kom stadig med nytt, selv om vi kjøpte til ham det han trengte av utstyr. Han begynte å snuse, røyke og drikke.
Jeg mistenkte ham for å drikke før han gikk på skolen for enkelte ganger var han veldig snakkesalig som ikke er likt ham til vanlig. Det stod også ofte halvtomme ølbokser rundt omkring. Vi fant også en hel spritdunk i skapet hans på rommet som han sa han hadde kjøpt av noen på skolen. Den tømte vi ut. Til tross for alt dette klarte han å få brukbare karakterer og også en lærlingplass, som medfører at han er borte fra hjemplassen en kort periode og hjemme en litt lengre periode. Det ble mer og mer festing. Han ble mindre og mindre hjemme.
Vi startet kjøreopplæring for ham, men det endte med at han ikke møtte opp til flere timer så vi måtte bare slutte det av og ikke har han prøvd å få noe til igjen heller.
En periode fikk han seg en kjæreste og da var han hjemme hos oss med henne ganske mye (på rommet sitt). Hun var litt yngre og hadde vanskelige hjemmeforhold noe som medførte at de var hos oss døgnet rundt omtrent i 3 mndr. Plutselig ble det slutt og min sønn tok det tungt. Han ble mindre og mindre hjemme og plutselig sluttet han å komme hjem flere dager og netter. Var hjemme innimellom men spiste aldri med oss. Gikk istedet rundt i huset når vi hadde lagt oss og jeg følte jeg måtte gjemme lommebok og alkohol. Han forsynte seg av alkoholen det merket jeg så alt ble helt fjernet. Da forsvant også gutten vår helt. Han hadde en kamerat med samboer + ei venninne som leide leilighet i et hus i nærheten og der begynte han å holde hus konstant.
Han sluttet å svare tlf. når jeg ringte og svarte heller ikke på SMS eller mail. Det ble til at jeg måtte mase på vennene hans for å få vite at han var i live og hadde det bra.
Jeg bare maser visstnok, derfor er han ikke interessert i å snakke med meg. Fikk etterhvert vite at han betalte for seg for å være der! Syntes det var et slag i ansiktet at han skulle bruke av lærlinglønnen sin til slikt når han kunne bo gratis hjemme neste kvartal med eget rom, bad, kjellerstue etc., mat og klesvask. Jeg skjønner at han gjerne prøver å stå på egne bein og ønsker å klare seg selv, men jeg er så redd for ham og redd for at han ruser seg. Det er bare festing det går i, gjerne midt i uken også. Jeg er livredd han begynner med dop etc. Vi foreldre er vel ekstra redde, selv synes han visst at vi er helt bak mål.
Jeg skal takle at han ikke vil være hjemme men jeg takler ikke tanken på at han havner på kjøret og ødelegger livet sitt.
Må få si at vi har og har alltid hatt et stabilt familieforhold. Vi går aldri eller sjelden noen plass og røyker ikke og drikker lite så ingenting av dette har han fått med seg hjemmefra, og ingen forhold hjemme som skulle tilsi oppførselen hans. Tvertimot er han kanskje blitt bortskjemt og har hatt det for godt.
Kan jeg få noen råd om hvordan jeg skal forholde meg til dette? Tanken på min sønn gjør meg syk og jeg klarer nesten ikke å gå på jobben min jeg går bare og engster meg for ham. Er dette normal oppførsel hos andre 18-åringer? Kan jeg vente at det går over eller bør jeg for alvor sette inn tiltak hva nå det skulle være for at han ikke havner helt på galeien? Jeg er veldig takknemlig for svar/råd.

Svar:

Hei.
Du er en bekymret mamma og det er en grunn til at du bekymrer deg. Det du har observert og de endringene du merket hos sønnen din har gjort deg ekstra obs.
Kanskje er dette vanlig ungdomstid for ham som kommer til å gå sin gang uten at det gir ham problemer, eller det kan være at han har problemer som han løser gjennom å bruke rusmilder og  unngå dere som bryr dere om ham? Dette er en tøff situasjon for deg. 

På den ene siden så er han myndig, følger opp lærlingeplass og sørger for eget husvære. Det gjør at han får trenet seg på eget ansvar og modning. Du ser at du har skjemt han bort og at han ikke verdsetter det dere gjør for ham, men opplever det som mas.  Nå blir du på utsiden av hans tilværelse, men bekymringene tar all energi fra deg. Bekymringene hjelper deg ikke. Du har problemer med å få kontakt med sønnen din. Kan du få ham i tale, så grip den sjansen til å snakke med ham. Ikke kritisere ham eller kreve noe fra ham, men si det som du føler. Vær tydelig på at du unner ham å stå på egne ben, men at du er bekymret for hans helse siden det er slutt med kjæresten og han velger seg bort fra familien i tillegg til økt alkoholbruk.

Du kan prøver å alliere deg med noen andre voksne som har ungdommer i dette miljøet. Tenk på deg selv og hvordan du kan mestre all bekymringen. Det at du bekymrer deg hjelper ikke ham. Du får mindre overskudd av bekymringene og hjelper ikke deg selv heller. Hvis du har flere barn, så bruk tid på dem og din mann. Sammen kan dere stå sterkere til å hjelpe sønnen din hvis han har behov for hjelp.

Du er usikker på hvor alvorlig dette er og siden han er myndig er det han som må ta gode valg for seg selv eller ønske at dere skal involvere dere. Det å få en god dialog med gjensidig respekt vil være det som gir mulighet for påvirkning. Kanskje må du ha is i magen og kanskje må du tåle hans livsstil som blir annerledes enn din? Hvis du blir alvorlig bekymret for hans helse og utvikling, så kan du drøfte dette med legen slik at du kan få informasjon om hva som finnes av muligheter for ham i sitt nærmiljø. Han vet at dere alltid er der for ham og han vet at du er bekymret over måten han lever sitt liv på.

Det kan være god støtte gjennom ulike hjelpeorganisasjoner som  fokuserer på det å være pårørende. Jeg anbefaler deg å se på siden www.noabuse.no som gir mye støttende informasjon til foreldre som bekymrer seg for rusmisbruk hos sine barn. 

Jeg ønsker deg og din familie alt godt og lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake