Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 20.2.2010 og ble besvart 23.2.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

jeg prøvde amfetamin for 7-8 mnder sidn og jeg har ikke følt meg helt som meg selv etter det,jeg lurer på om det må være schizophreni? jeg har vert mye deprimert og blir veldig fort irritert for sånne småe ting ,jeg stoler på ingen føles det ut som ,jeg har adhd men får ikke medesin for det,men uansett så har jeg aldri vert som jeg er nå etter den helgen,jeg lurer på om det må være schizophreni,eller kan det være noe annet?

Innsendt av gutt 19 år

(Psykisk helse, Narkotika)

Svar:

Hei gutt 19!

Først og fremst vil jeg at du skal vite at alle rusmidler, om enn på forskjellig måte og i forskjellig grad, virker inn på særlig nervesystemet, og kan ved det skape både alvorlige og farlige effekter og skadevirkninger. Selve grunnlaget for at narkotika brukes som rusmidler er på grunn av den effekten stoffene har på menneskehjernen. Gjennom sin påvirkning av blant annet egne lyst- og belønningssentre i hjernen kan vi oppleve rusen som etterstrebelsesverdig. Desverre har dette konsekvenser som ikke er vellystige eller belønnende, og i tillegg påvirkes hjerne og hele nervesystemet på andre måter som kan svært alvorlige konsekvenser.

Jeg vil anbefale deg å oppsøke nettstedet drugsmart.com. Du vil der finne et felt som heter "fakta om". Her finner du fakta om amfetamin og de aller fleste narkotiske stoffer. Hvis du vil finne ut spesielt om virkningen om stoffenes virkning på hjerne og nervesystemet, klikker du på kroppen etter at du har valgt det stoffet du vil vite mer om. Der finner du masse stoff om narkotiske stoffers virkning på både hjerne, hjerte, lunger, mage, osv. Nettstedet er svensk, men jeg tror ikke at du vil ha for store problemer med å forstå det som står der.


Kokain, amfetamin og amfetaminlignende stoffer (ecstasy) kalles alle for sentralstimulerende stoffer fordi de nettopp påvirker det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggmargen). Den ruseffekten som søkes av stoffet er nettopp den stimulerende effekt som oppleves ved skjerpede sanser, minsket søvntrang, oppstemthet, aktivitetstrang og glede. Ettervirkningene av rusen kan imidlertid være mindre hyggelig preget av nedstemthet og depresjon, angst, utmattelse, konsentrasjonsvansker og høy irritabilitet.
Ved relativt omfattende misbruk av amfetamin vil rusen gradvis erstattes av rastløshet, ekstrem uro søvnløshet og sterk mistenksomhet. I verste fall leder dette til sterke hallusinasjoner og vrangforestillinger (noia). En del amfetaminmisbrukere får såkalt amfetaminpsykose som er forårsaket av amfetaminbruk over lang tid. Amfetaminpsykosen arter seg ofte som en såkalt paranoid psykose. Det vil si at misbrukeren både tror og føler at han blir forfulgt og jaget, selv om dette ikke er tilfelle. I blant er disse forestillingene ledsaget av hallusinasjoner (at man mener å høre, se, føle, lukte eller smake noe som det ikke er grunnlag for) som forsterker forestillingene om at noe eller noen er ute etter å gjøre en vondt. Det kan for eksempel være at man tror at noen stjeler tankene deres, at fjernsynet overvåker dem, osv.. Redselen for disse innbilte forfølgeren kan i blant bli så sterk at den kan lede til både ulykker og selvmord. Slike amfetaminpsykoser vil i de fleste tilfeller avta etter noen uker hvis inntaket av amfetamin stoppes.


Uten å vite mer om deg eller å ha hatt deg til utredning er det vanskelig å si med sikkerhet om hva plagene dine er symptomer på. Jeg vil derfor anbefale deg å komme deg til fastlegen din hvis du er usikker på din mentale helse og fortelle om hvordan du opplever din psykiske tilstand for tiden. Det blir viktig å ta tak i dette før det får utvikle seg til noe enda mer negativt og skadelig for deg. For å finne ut hvem som er fastlegen din kan du ringe 810 59 500. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og gjøre en vurdering på om det kan være greit å henvise deg videre til en passende instans som for eksempel en psykolog.

I mellomtiden kan du også ringe RUStelefonen på 08588, om du ønsker å snakke med en veileder om problemene dine, eller ønsker mer informasjon om ulike hjelpetiltak. Rustelefonen er gratis, og du kan være anonym hvis du vil (de ser ikke hvem som ringer). Sjekk ut denne linken! www.rustelefonen.no. Det kan kanskje også være en fordel for deg å gå på nettet og søke informasjon om rusmidlenes effekt på din helse. På www.forebygging.no kan man lese om de ulike rusmidler eller så kan du lese faktaarkene om rusmidler som folkehelseinstituttet har.


Husk at når du har det vanskelig så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe.

Håper dette var til hjelp for deg og at du skaffer deg den støtten du har behov for!

Hilsen psykologen 

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut