Dette spørsmålet ble stilt 26.8.2010 og ble besvart 30.8.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei!
Jeg har har en far som tydelig sliter psykisk. Han har tidligere hatt store alkoholproblemer, men dette er flere tiår siden. Nå i det siste har jeg oppdaget at han igjen har begynt å drikke i smug. Han er sint og vanskelig å ha med å gjøre, og går stadig til angrep på min mor psykisk. Han dikter historier, og da jeg prøver å konfrontere ham med historiens urimelighet blir han sint og går direkte i motangrep. Han lyver på venner av familien, går tilbake på løfter og hevder at dette har han aldri sagt, beskylder min mor for alle slags urimelige ting, bruker kjeft, maner om ting i det uendelige, er oppfarende og endrer realitetsbildet sitt fra dag til dag. Han mikser dager, måneder, år, begivenheter og er urokkelig i sine meninger. Har prøvd å snakke med ham om disse tingene til en viss grad, men da blir han rasende fordi han mener jeg beskylder ham for å lyve. Hva kan jeg gjøre? Hvor er det hjelp å få? Han ser ikke seg selv i de ulike situasjonene, og det er bare alle andre som gjør livet surt for ham. Han ser overhodet ikke at han har noen bruk for hjelp, og ler av meg når jeg nevner det. Har ikke konfrontert ham med "skap-drikkingen" da jeg er bekymret for konsekvensene av dette. Er bekymret for både min egen og mors situasjon.
Håper på raskt svar i en tilspisset situasjon..
Innsendt av jente 24 år
(Familie og rus)Svar:
Hei.
Jeg tenker at du kanskje kan snakke med pappa om at du er bekymret for ham og trenger hans hjelp. Og at du kommer med konkrete ting du er bekymret for. Også det at du tenker at han drikker. Samtidig går det kanskje an å snakke med ham om de endringene du har sett. At du trenger at han har det bra, noe du ikke synes idag. Utgangspunktet ditt er at du trenger hans hjelp med å ikke være bekymret. At det ikke hjelper deg at han blir sint, da de gjør deg mer engstelig.
Men det er ikke sikkert dette går så greit.
En annen tanke er at du og moren din,sammen, kan snakke med ham om det som skjer hjemme. Og hvor utrivelig det er og hvor engstelig dere er for ham. At det han kaller beskyldninger, handler om at dere bryr dere om ham. Men du og din mor kan også selv se på hva dere kan gjøre for å bedre situasjonen, sammen.
Dere kan også selv ta en kontakt med lege for råd og veiledning videre. I tillegg kan du, eventuelt sammen med din mor- og far, ta kontakt med et familievernkontor for hjelp. Her kan man selv ringe for time og så få hjelp med hva som kan være god hjelp videre. Her kan man møte alene eller sammen med de andre i familien. Om du går inn på nettstedet www.bufetat.no kan du finne mer informasjon om dette hjelpetilbudet - som også er gratis.
Lykke til.
Hilsen familieterapeuten
< Tilbake