Dette spørsmålet ble stilt 8.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei,

Min mor har et økende alkoholproblem. Sp.målet mitt dreier seg om min far. I motsetning til før drikker han faktisk mer og mer selv, når hun drikker, dels for at hun ikke skal drikke alt, og dels fordi han ikke orker å høre på all galskapen edru.

Han har alltid beskyttet henne og vi har knapt noensinne kunnet diskutere mammas alkoholproblem med ham. Men da de var hos meg og min egen, lille familie nå rett før jul (vi bor en hel dags kjøretur fra der hvor de bor) - og mamma overraskende drakk seg full her i vårt hus, for første gang - sa faktisk pappa at han det siste året har vurdert å skille seg fordi han ikke føler han orker mer. Det var han selv som sa til meg at faktisk har begynt å drikke han også, selv om han ikke egentlig vil, fordi han ikke orker å sitte edru når hun bgynner. Så spurte jeg søsknene mine om de kjente til dette, og de sa det stemte, han har sagt det til dem også. For å si det slik så skjønner vi pappa godt når han ikke orker å sitte endru og høre på den "personen" mamma blir når hun blir full (den "personen" er ikke mamma). Men det er jo helt absurd at han altså begynner å drikke selv, og jeg blir dessuten redd for utviklingen.

Men han er alt for lojal, og jeg lurer på hvordan vi best kan støtte ham. Det eneste jeg sa der og da var, uten å nøle, var at jeg støtter ham dersom han går, han har brukt HELE livet sitt på å beskytte henne. Jeg unner ham noen gode år med barn og barnebarn uten å få anledninger (som den store anledningen som gjorde at de kom hit på besøk) ødelagt, matlysten ødelagt, dagen ødelagt. Jeg tenker litt som så at jeg tror ikke hun uansett kan slutte, så sp.målet for meg er ikke om HUN til slutt drikker seg i hjel, men om hun skal "ta med seg" pappa i dette også.

Men samtidig vet jeg ikke om jeg tenker helt feil. Og ikke vet jeg om det er å anbefale at han skal gå fra henne. Han sier han kan jo ikke det, hvem skal passe på at ike huset tar fyr. Og jeg vet han har rett, og LIKEVEL tenker jeg at han må bare GÅ. Selv om hun kanskje dreper seg selv, bevsst eller ved et uhell. Det er derfor jeg sier at sp.målet for meg er ikke om HUN til slutt drikker seg i hjel (på en eller annen fantasifull måte), men om hun skal "ta med seg" pappa i dette også. Jeg tror hun uansett dauer av alkohol til slutt. det er ikke fordi jeg ikke er glad i henne at jeg sier dette, men jeg tenker på pappa.
Og ikke vet jeg om pappa noen gang kunne klart å "svikte" henne ved å gå, heller, selv om jeg personlig ikke synes det er å svikte henne - det er mer å ta ansvar for seg selv, og å la henne SELV ta ansvar for SITT liv. Så jeg hadde trengt noen gode råd for hva slags råd pappa burde få.

litt bakgrunn hvis dere trenger:
Da vi var barn, skjøttet hun jobben, men vi visste aldri om det ville bli fyll i helgen/i ferier. Min far holdt seg edru (iallfall så vidt jeg vet, det kan iallfall ikke har vært mye han drakk slike helger; det er ikke festrelatert fyll men krangel og bråk fra hennes side). Hun ble så full når hun først drakk at det ble han som holdt seg rolig og fornuftig og passet på alt fra at huset ikke tok fyr til at vi barna fikk spist noe.

De bor jo alene nå, og jeg vet rett og slett ikke om det er samme spetakkelet som det var den gang, men jeg vet iallfall (og ser) at pappa er fryktelig sliten. Han ser kjempgammel ut, og skjelver alltid på hendene. Så jeg er vel redd for at det fremdeles er han som må sitte og krangle eller trøste eller hva det nå er som foregår der.

Jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 18, mens de fremdeles bor på et lite bygdested. Det er over en time til nærmeste større by, så ettervern er lite realistisk for pappa. Jeg kan legge til at da jeg var ca 15, la hun seg inn og var tørrlagt og "nyfrelst" i nesten to år. Jeg kan ikke huske noen konkret grunn til at hun sprakk, hun bare gjorde det. Men etter innleggelsen kjørte vi i en periode på ettervern ut i den nærmeste større byen, men dette døde forholdsvis kjapt hen av rent praktiske årsaker - det ble ganske enkelt for mye styr; rett fra jobb og middag; kjøre LANGT, sitte der og prate med noen fremmede, så kjøre dritlangt hjem igjen.

Så samtalegrupper er lite realistisk.
Men han leser e-post, og kunne kanskje også snakket på telefon med noen. Finnes der noen støttetelefon han kan ringe?

Mamma og pappa bor hjemme i huset hvor vi alltid bodde. De lever veldig isolert selv om de huset er midt i et nabolag, på den måten at det gikk ikke an å ta sjansen på å ha venner som dropper innom, og slik har det bare forblitt. Han har altså ikke venner å støtte seg til. Han har så å si ingen kontakt med familien sin. 

Jeg hadde kanskje trodd at med den MÅTEN hun drikker på; enorme mengder på noen korte dager, så ville hun kanskje ikke ha ork til dette lenger når hun ble eldre, men der tok jeg visst feil - Jeg har skjønt at min mor ikke drikker mindre mer årene. For et par-tre år siden mistet hun lappen en tid p.g.a. fyllekjøring (så dum hadde hun ikke vært tidligere), min far vet aldri hva som venter ham når han kommer hjem fra jobb (om hun er edru eller ei; tidligere holdt hun seg i skinnet i ukedagene). Vi har aldri vært velstående, og nå drikker hun faktisk til der ikke er penger igjen (forteller pappa selv). Det betyr at det er pappa alene som tar seg av regninger og utgifter, han tjener på ingen måte rått i sin fabrikkjobb så dette alene bekymrer meg veldig.

Hun, og vi, har alltid vært mestere i å skjule alkoholen, og selv ikke mine beste venninner har sett henne full. I forbindelse med en høytidelig anledning her i vårt hus rett før jul, kom hun faktisk vaklende ned trappa en søndags morgen nå før jul, rett foran mine venner og gjester, og prøvde riktignok å late som hun var edru - og sovnet over frokostbordet. Dette ville ALDRI skjedd noen år tilbake. Vet ikke om det sier dere noe eller ikke, men jeg kunne fortsette å liste opp ting gjør som at det er åpenbart (for oss som kjenner henne) at hun har sklidd ut/mistet noen barrierer på en måte som var utenkelig for ti/femten år tilbake.

Og som jeg sa innledningsvis: kanskje tar jeg feil om jeg ikke engang gidder å vurdere muligheten for at hun skal klare å ta et sunt valg for seg selv. Men jeg vil gjerne hjelpe pappa, jeg vet bare ikke hva han burde få råd og støtte til. Jeg spurte min fastlege, og hun sa at det som KAN være en brekkstang er trusselen om å kunne miste familien sin. Altså at hun burde få et ultimatum.
Jeg synes det er interessant, men skremmende, og det høres vanskelig ut å sikre at alle involverte (pappa og brødrene mine) skal klare dette.
Jeg er faktisk helt klar for å gjøre hva som enn må til, det er kanskje lettere for meg som bor trygt langt vekke. Men jeg vet ikke om brødrene mine og pappa kan klare det, blivende på samme lille hjemsted som henne, uten noen hjelp/støtte.

Finnes der noen gode råd?

Innsendt av jente 30 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Dette var en lang og trist historie, som vi vil forsøke å svare kort og informativt på, og som forhåpentligvis kan være til hjelp for dere.
Slik du beskriver dine foreldres, eller spesielt din mors. alkoholvaner, er vi ikke i tvil om at din mor har store problemer. Men, det er din far som står henne nærmest, og som har mulighet til å påvirke denne situasjonen mest. Det er han som må sette grenser og stille krav til din mor, ellers vil dette sannsynligvis bare fortsette. Og i noen tilfeller kan det være riktig det fastlegen din sier, at dersom hele familien setter foten ned og ikke vil ha noe med henne å gjøre så lenge hun drikker, kan det være at hun gjør noe med det. Din mor har mange muligheter når det gjelder å slutte å drikke, eller å begrense drikkingen. Hvis hun ønsker behandling fra det offentlige, trenger hun henvisning fra en lege (fastlegen f.eks.) eller fra en ruskonsulent i Nav. Da har hun rett til å søke seg inne hvor hun selv ønsker (retten til fritt sykehusvalg). Dette kan du lese mer om her. Hvis hun ikke ønsker kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, er det en mulighet å kontakte Anonyme Alkoholikere (AA). Du finner informasjon om AA her.

Det din far kan gjøre er å ringe oss, RUStelefonen 08588, slik at vi kan snakke med ham direkte. Det er enklere å gi informasjon og veiledning direkte enn gjennom andre. Så det du kan gjøre er å oppfordre ham til å ta kontakt med oss. Du skriver at dine foreldre lever ganske isolert, og at din far ikke har noen å snakke med om dette. Han kan kontakte Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere på telefon 22993490, for hjelp og støtte for sin egen del.

Dere barna trenger kanskje også noen å snakke med om dette, og dere kan kontakte Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere som beskrevet overfor. Din far og dere barna kan også gjøre noe sammen, for eksempel å ta kontakt med familievernkontoret for noen felles samtaler. Ring oss gjerne for mer informasjon.

Hilsen RUStelefonen 08588
www.rustelefonen.no

< Tilbake