Dette spørsmålet ble stilt 4.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei!

Jeg er en jente på 15 som har en i familien som bruker hasj. Jeg er veldig bekymret og redd. For han som bruker det er kjempe kul, han har alltid vært litt vanskelig men han er morsom og snill når man virkelig er sammen med han. Han er bare 16 og det er jo altfor ungt til å begynne med sånt (ikke at man burde det i det hele tatt). Jeg vet at man blir rar og surrete av hasj, men jeg lurer på hva annet som skjer. Han har gjort det et halvt år, og han har blitt tvunget til å slutte av foreldrene, de tar tester. men han kan jo begynne igjen en gang, og det er jeg redd for. er hasj veldig farlig? jeg vil vite om man kan dø av det og hva slaks farlige ting det gjør med deg. Please hjelp meg, jeg kan ikke gjøre noe med det, for jeg skal ikke blande meg. Jeg skal ikke en gang vite det, men jeg vil veldig gjerne vite hvor farlig det er.

Hilsen et bekymret familiemedlem!

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei

Hasj regnes ikke blant de mest farlige illegale rusmidlene. Og det er mikroskopiske sjanser for at noen skal dø av det. Når det gjelder virkninger av hasj, kan man dele det inn i langtids- og korttidsvirkninger. 

1. Korttidsvirkninger

Virkningen av cannabis er, som ved andre rusmidler, sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man opplever seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”. Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.

Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, selv om svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevne blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innbære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen. 

Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme, avhengig av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol kan virkningene forsterkes.

De siste 20 årene er det publisert noen rapporter som viser til en mulig sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerte- og karsykdom.

2. Langtidsvirkninger

Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.

En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.
Kilde: Folkehelseinstituttet.

Det er store individuelle forskjeller på folk når det gjelder bivirkninger. Noen er mer disponert enn andre, og får lettere skader og problemer. Videre er dette sterkt avhengig av hvor mye og hyppig man bruker.

Hvis du ønsker å snakke med noen om dette, kan du ringe oss og få noen tips (nummeret står under). Hvis han som bruker hasj ønsker å slutte, kan han bruke en av disse guidene for den som ønsker å slutte: Guide 1 | Guide 2. Han kan også snakke med en helsestasjon for ungdom om dette; de har taushetsplikt, og kan være til hjelp og støtte for ham.

Hilsen RUStelefonen 08588
www.rustelefonen.no

< Tilbake