Dette spørsmålet ble stilt 9.8.2010 og ble besvart 16.8.2010.

Spørsmål:

Hei klara-Klok.

JEg vil gjerne gjøre spørsmålet mitt kort, og ikke gå så veldig inn i detaljer, men jeg er rådvill om hva jeg skal gjøre med min far og mor for den saks skyld.

Mor og far er skilt. Og mor er gift, mens far har hatt kjæreste i mange år( den samme). Jeg bor lite hos mor grunnet turbulent forhold mellom meg og stefar og meg og mor som har inngått mye krangling, komplikasjoner og som har gjort at jeg ikke vil bo der så ofte som jeg kan. Jeg begynte å bo mye hos far, som bor alene, og søsteren min har akkuratt flyttet ut. Etterhvert som jeg og min far bodde alene, la jeg merke til at han hadde rar oppførsel, som for eksempel legge seg tidlig men sovne sent(hørte han på rommet), stå opp om natten, og mye i det siste før sommerferien og etter har jeg våknet av at han har kastet opp på morgningen.

Dette skjedde også før sommeren, der jeg syntes det var vanskelig å være på skolen, for jeg vet at han har vært en tidligere alkoholiker, og at han nå har sagt, og mamma har fortalt, at han har vært edru i mange år. Det begynte med at jeg fant mange vinflasker i poser i garasjen. Senere har jeg funnet vinflasker gjemt i skap i huset.
JEg har funnet tomme vinflasker i skapet til pappa, samt spritflaske og glass som ligger i skapet hans som det lukter vin av. JEg er veldig bekymret.

JEg vil ikke innse at han har et problem, for han er verdens herligste pappa, og jeg har aldri sett han full, mulig en gang når jeg sto opp på natten av at han hadde kastet opp, men jeg tenkte at han var søvning og sløv. Han har aldri vært voldelig, eller noe annet av den grunn, og ettersom han har fortalt og mamma har sagt så var vanene hans når han drakk før å legge seg, drikke, for så å sovne, noe som er veldig kjent i hva som skjer nå. Mye av grunnen til at jeg ikke vil konfrontere han også er at jeg ikke kan si at jeg har vært på rommet hans og snoket, det tørr jeg ikke. Dessutten har han hatt en sykdom i nesten 5 år, der de første årene var verst, og han går fortsatt på sterke medisiner som gjør han uvel, derfor klarer jeg ikke skille mellom om oppførselen hans skyldes medisinene, eller alkohol, som jeg ikke har lyst til å vurdere.

Jeg syntes dette er vanskelig, for hvis han har begynt å drikke igjen, så vil ikke jeg ødelegge forholdet hans til hans kjæreste. JEg tør heller ikke si det for da kan jeg ikke bo her, og må flytte til mamma, der det ikke er noe hyggelig å være. JEg har hold på slike hemmeligheter før.. Jeg liker meg godt hos pappa, som tar meg for den personen jeg er.

Derfor syntes jeg det er svært vanskelig å finne ut av dette, og det gjør meg ekstremt begymret og engstelig. Jeg har tidligere sitt med Bulimi/anoreksi, og er på vei til å bli bedre nå takket være venner og en herlig kjæreste. Jeg har også hatt alt opp i halsen rett før sommerferien og prøvde å ta mitt eget liv. JEg har også hatt et slags anfall, dette var når jeg var alene hjemme, der jeg hyperventilerte og lå i sofaen og bet meg i fingrene og bare vugget. DEtte skremte meg ekstremt, for det virket som en sterk psykisk reaksjon, og jeg følte meg gal etterpå når jeg tenkte tilbake på det og lurte på hva som var galt med meg.

Når jeg leser over dette virker livet mitt fullt av kaos, men jeg har det hele under mye kontroll, serlig spiseforstyrrelsen og om følelsene mine. Jeg kan kjenne jeg får angst av og til men det hjelper å ta seg sammen og tenkte på andre ting. Ang. forsøket på selvmordet, kommer dette aldri til å skje igjen, når det er noe av det mest smertefulle jeg har vært med på.

Det jeg trenger er råd om hva og hvordan jeg skal takle dette med pappa. Håper du ser situasjonen fra mine øyne, og ikke annbefaler meg å si dette til mor, som er ganske pratsom og kan ikke holde på hemmeligheter rundt familien.

HVA foreslår du at jeg gjør? Jeg trenger en fagperson som kan fortelle meg hvordan jeg skal håndtere dette. JEg er vant til å være den ansvarlige i de voksenes verden, og har vært hos psykolog ang. spiseforstyrrelsene noe som ikke hjalp noe serlig, når hun ikke kunne fortelle meg noe.

Dette ble veldig langt alikevel, beklager det, og setter utrolig pris på svar. Som sagt er dette utenfor min makt å takle alene, og trenger virkelig et konkret svar og ikke bare en krisetelefon å ringe.

TAKK.
Innsendt av jente 18 år

(redigert)

Svar:

Hei jente 18!

Det er forståelig at du føler deg usikker og frustrert med tanke på at du ikke skal gjøre i denne situasjonen. Det at du skriver inn til Klara Klok er et godt tegn på at du nå søker hjelp istedenfor å holde alt inni deg og håpe på at det går over.

Det er heller ikke unaturlig at du ikke vil fremstå som en person som snoker i hans saker eller skaper noen problemer for han. Ut i fra hvordan du beskriver din fars atferd og alle flaskene du har funnet så kan det helt klart høres ut som om faren din har begynt å drikke igjen. Det er derfor viktig at du får tatt en prat med han når dere begge har god tid og er i enten nøytralt eller godt humør. Selv om det skulle vise seg at han ikke drikker, så kan det ikke skade at dere tar en prat sammen om dette. Det viser bare at du bryr deg og vil hans beste. Husk at du må bruke din magefølelse. Hvis han kommer med noen uttalelser som kan virke som løgn eller dårlige unnskyldninger så er det viktig at du er ærlig om at du ikke tror han på dette og at han må gjøre noe med dette før du tar tak i problemet og kontakter de nødvendige instansene.

Det finnes desverre ikke noe fasitsvar på hvordan du skal ta opp dette med han, men det er noen generelle råd du kan få som du kan tenke på. Du kan snakke med faren din om din bekymring for han. Du kan fortelle han at du setter pris på han, at du bryr deg om han, og derfor ønsker du å fortelle med han om dine tanker. Fortell han at du ønsker å tilbringe tid sammen med han og og at dere skal kunne leve sammen, selv om du er redd for at han har begynt å drikke igjen. Det blir videre viktig å presisere at hvis han har det vanskelig så kan han alltid snakke med deg, men at det skremmer deg når han står opp om natten og kaster opp og at du finner flasker liggende rundt omkring. Du kan være åpen om at du tror han har falt av vognen og trenger hjelp. 

Hvordan han kan komme til å reagere på din åpenhet er selvsagt vanskelig å si noe om. Her tenker jeg at han trengerå få vite at noen ser det som skjer, han trenger å høre at noen bryr seg om han. Likevel kan han bli avvisende eller sint (dvs ikke ta bekymringen din på alvor) og nekte for at han har et problem og at han ikke trenger å snakke med noen. Men da har du i hvert fall fått vist at du ønsker være en god datter for han, som han kan snakke med, og det kan hende at han kunne klare å snakke om det på et senere tidspunkt. Vis at du vil hans beste og at dere sammen kan klare å komme dere igjennom dette hvis han sliter nå. Du kan være med til legen hvis han ønsker dette og han kan snakke med deg hver gang han har behov for å drikke.

Forøvrig er det viktig å være som før, at du er den samme som før! Send meldinger og ring som før. Du kan ikke på egenhånd ta ansvar for å hjelpe han. Det nytter heller ikke overtale den som sliter til å se annerledes på seg selv. Det er andre voksne og profesjonelle rundt han som må ta ansvar for å hjelpe han, og eventuelt få han i behandling. Hvis du, med tiden, er sikker på at han sliter med alkoholisme så må du enten kontakte moren din, søsteren din eller faren din sin kjæreste. Dette må du også formidle til han. Gi han en sjanse til å stoppe på egenhånd, men ikke gi han for lang tid. Det vil bare gå utover både deg og han.  Jeg tenker at det i prinsippet er hovedsaklig faren din sitt ansvar å finne ut hva som eksisterer av behandlingstilbud, men ved rusavhengighet er det vanskelig å tenke forunftig og man må presses litt. Det er dog vanskelig å hjelpe noen som ikke vil bli hjulpet. Han må selv ønske behandling. Ingen kan tvinge han til dette. Hvis han vil kan han for eksempel ta kontakt med sin fastlege og fortelle om sine problemer. Fastlegen vil kunne lytte til hva han sliter med og henvise henne til en passende instans, som for eksempel en psykolog. Han vil da få tilbud om samtaler med en behandler på dagtid og få bearbeidet de tankene og følelsene han sliter med. Hvis han har problemer med å ordlegge seg så kan han skrive ned alt det han sliter med på et papir og gi dette til de han skal prate med.

Som hans datter kan en liten hjelpe-regel være å snu på problemstillingen. Hvordan ville du ha ønsket at et barn av deg skulle ha hjulpet deg hvis det var du som hadde et alkoholproblem?

Ikke tenk komplisert, men tenk på hva som er naturlig for deg ut fra hvordan du kjenner faren din. Hvordan har dere tidligere snakket om bekymringer? Det er lurt å ikke komme med påstander, men heller være ærlig på din bekymring og hva du føler istedenfor å si noe om hvordan du tror han har det. Vær ærlig på at du er bekymret og at du ønsker å hjelpe.  Det at du fortsetter å være en god venn og datter  er hjelp i seg selv. Du kan se på nettsiden www.psykisk.no for å finne mer informasjon. Les mer om virkninger av alkohol her. Du kan også gå inn på nettstedet rustelefonen eller forebygging, og ta en titt på det som står der om alkoholisme. Du kan også anbefale faren din å se på disse sidene.

Hvis han innrømmer til deg at han har et problem og oppsøker hjelp, så kan det hende at han må vente litt før han får tilbud om behandling. Mens han venter på hjelp så kan han også ringe støttetelefoner og snakke med noen når han har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe han å få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sine litt. For eksempel kan han ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Han vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Han kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Håper dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake