Dette spørsmålet ble stilt 22.8.2010 og ble besvart 27.8.2010.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på 23 som har et lite problem. Jeg hater fylla. Og for å være helt ærlig så er ikke det sosialt akseptert i den norske drikkekulturen. Du skal helst drikke hver helg, og så masse som mulig. Jeg tar meg gjerne et glass vin eller nipper til litt whisky, men jeg liker ikke øl, og jeg holder meg unna blankt brennevin, for drikker jeg det blir jeg ikke en trivelig person å være rundt. Men responsen jeg får på at jeg ikke drikker er utelukkende negativ. Det er liksom ikke greit å si nei. Folk på fest sier rett til meg at jeg enten er gravid, eller så må det være noe fryktelig galt med meg. Så da kommer jeg med halvhjerta unnskyldninger om at jeg er sjåfør eller at jeg må hjem. Jeg har opplevd så utrolig mye kjipt på fylla. Jeg orker det ikke. Så når jeg vet jeg skal på fest blir jeg kvalm, jeg svetter, blir anspent, får hjertebank, pustevansker og problemer med å svelge. Jeg gruer meg så masse, men det virker det ikke som om noen har forståelse for, for fylla er jo bare såå morro. Ikke engang samboeren min skjønner det. Han tåler ikke sprit, men drikker det likevel og oppfører seg deretter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Og hva er disse følelsene? Er det dette man kaller angst?

Innsendt av jente 23 år

(redigert)

Svar:

Hei!

Du er i din fulle rett til å la være og drikke alkohol. Det er opp til deg selv å bestemme hvordan du vil ha det på dette området. Det eneste problemet her, er som du påpeker den norske drikkekulturen der det ikke er sosialt akseptert å ikke drikke alkohol. Øv deg på å stå for den holdningen du har når det gjelder alkohol. Rett deg opp i ryggen og se andre i øynene og si klart og tydelig at du trenger ikke å ha noen unnskyldning eller forklaring på at du ikke drikker alkohol/drikker lite. Dette er rett og slett bare noe du har bestemt deg for.

De følelsene du beskriver, er angstsymptomer. Disse kommer fordi du synes situasjonen er så ubehagelig. Du kan ikke gjøre noe med hvordan andre forholder seg til alkohol og det at du ikke vil drikke som de andre. Men du kan gjøre noe med hvordan du lar dette påvirke deg. Det er opp til deg å bestemme at du ikke skal føle ubehag når andre ikke godtar ditt forhold til alkohol. De kan mene hva de vil. Og så kan du mene det du vil.

Det er du som bestemmer over ditt liv! Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake